Kritikk er ikke vondt blod

Jeg hadde æren av å pryde hele forsiden på Vårt Land lørdag 14. oktober. Premisset for hele oppslaget er at det må være noe galt med folk som kritiserer Smiths Venner, og i artikkelen antydes det langt på vei at kritikerne trolig ville hatt utbytte av psykiatrisk behandling. Et intervju med Kari Halstensen fra Modum Bad kryssklippes inn i teksten, slik at det ser ut som om hun bekrefter dette.

Mannen, ikke ballen. I likhet med nærmest alle sekter, er Smiths Venner ute av stand til å ta til seg kritikk og møte kritikere på en saklig måte. På forutsigbart vis går de løs på kritikeren fremfor å respondere på det kritikken handler om. Først forsøker de å latterliggjøre kritikeren. Neste trinn er stemple ham som ondsinnet løgner. Tredje strategi er å true, gjerne gjennom advokat, i håp om å få skremt kritikeren til taushet.

Sykeliggjøring er også en strategi, som VL øyensynlig støtter. Dersom kritikeren har familie innenfor sekten, har de også en strategi nummer null: Få sektmedlemmer til å fortelle kritikeren at de ikke kan han noe med ham eller henne å gjøre, siden de har uttalt seg kritisk. Dette kan komme i form av advarsler, formaninger eller irettesettelser. Sanksjonen er sosial isolasjon.