Verdidebatt

Mener verdidebatten ble for forflatet

Debatten om norske verdier ble for vanskelig. Den skled ut i innvandrings­debatt og latterliggjøring, mener eksperter.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

– Verdidebatten som preget oppspillet til valgkampen forsvant. I stedet fikk meningsmålingene veldig stor oppmerksomhet og dekningen ble litt som en sportsbegivenhet, sier Johannes Bergh.

Valgforskeren ved Institutt for samfunnsforskning kaller valgkampen «uryddig» og sliter med å peke på enkeltsaker som preget den:

– Verken konkrete saker ­eller verdidebatten fikk oppmerksomheten de ellers kunne fått.

VÅRT LANDS LEDER FOR VALGET 2017: «Det må et regjeringsskifte til nå»

Vannskillet

Vannskillet går 14. august. Mørket hadde senket seg over Arendalsuka, fjern­synene lyste. Det var duket for den første partilederdebatten.

Tradisjonelt har disse vært ­tematisk trauste: skatt og arbeid, skole og helse. Kanskje litt samferdsel. Men denne gangen var verdier – norske verdier – for første gang viet en egen bolk.

Allerede landsmøtevåren hadde vært litt annerledes. Ikke bare stod immaterielle «verdispørsmål» fra K-en i KRLE til bioteknologi på agenden; på lands­møte etter landsmøte ble det snakket pent om norske og kristne ­verdier og kulturarv.

Sommerens «verdidebatt» tok derimot først til da innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vendte tilbake fra mammaperm og hevdet at innvandring truer norske verdier.

Da en pilegrimsvandrende kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) så besøkte Ole Borten Moes (Sp) gård for å spise vafler og lovprise fellesdusj og kristne verdier som norske verdier under press, tok det hele av. Prikken over i-en var da Hadia Tajik (Ap) besteg Trollpikken og erklærte at det er Høyre og Frp som truer norske verdier.

Slik gikk det til at partilederne skulle debattere norske verdier i Arendal. Men allerede dagen etter debatten begynte et rykte å bre seg i sørlandsbyen om en krisemåling for Arbeiderpartiet. Snart måtte de norske verdiene vike for meningsmålingene.

NEKROLOG: Fattigere uten Frank Aarebrot

Rar valgkamp

– Det har jo vært en ganske forvirrende valgkamp, har det ikke det?

Hilde Sandvik trekker på det. Vårt Land har søkt litt panskandi­navisk perspektiv fra redaktøren for nettstedet Broen XYZ.

– Målingene var sjokkerende­ for mange. Det så ut som at bunnen ramlet ut for Ap. Forklaringsbehovet var enormt. Ap skulle jo bare cruise dette inn. Målingene var det mest håndfaste vi hadde i en svært jevn valgkamp, sier Sandvik.

Hun er uenig i at verdidebatten­ forvant:

– Samtalen om hva som er norske verdier, ble for vanskelig å ta på så høyt nivå og forsvant. Likevel har dette valget vært mer preget av verdispørsmål enn noe annet. Ap lakk til MDG, SV og Sp – alle verdipartier. Debatten har handlet om verdispørsmålene by mot land, klima og miljø, samt innvandring og diskusjonen rundt Sylvi Listhaug.

BERIT AALBORG: «Storpartienes tafatthet ga rom for de små»

Dyptgripende

Debatten om norske verdier var en mer dyptgripende trend som toppet seg i tabloidform, skrev Vårt Land i august.

Snuoperasjonene Ap, Høyre, Sp og Frp hadde gjort om KRLE-­faget, og fremsnakkingen av kristne verdier og kulturarv det brakte med seg, handlet ikke bare om KrF-frieri men om innvandring og islams økte synlighet i Vesten.

Mens topper i Ap og KrF sa at verdigrunnlaget gjør oss bedre rustet til å møte mangfold, satte andre nær likhetstegn mellom kristne og norske verdier. Slik trakk de en «implisitt grense mot islam» for å si noe om hva og hvem som regnes som norsk, mente professor Inger Furseth.

Fafo-forsker Jon Horgen Friberg så på sin side debatten som uttrykk for at «grensene for hva vi tenker på som en naturlig del av det norske har havnet i spill og må trekkes opp på nytt».

Konkrete debatter om nikab og barnehijab kan være en naturlig del av å oppdatere samfunnets spilleregler, men en vag debatt om truede norske verdier kan fremmedgjøre, mente han.

Når vi konfronteres med at vår religion og kultur én av mange, får vi behov for å sette ord på hva vår egen egentlig er, var sjef­redaktør Åshild Mathisens analyse.

LES OGSÅ: Predikant kan drive kristne velgere over til Sp

Latterliggjøring

Den samtalen fikk velgerne aldri, skal vi tro retorikkprofessor Jens E. Kjeldsen ved Universitetet i Bergen og Idar Kjølsvik, KRLE-professor ved Nord Universitet.

– Verdidebatten det ble lagt opp til i Arendal – og som Listhaug til en viss grad bød opp til – forsvant i uredelige utspill om imamsleiking og i tekniske ­detaljer rundt innvandringstall og EU-regler for asyl, sier Kjeldsen.

– Verdidebatten forsvant dessverre i taktikkeri og strategi. Da det ble snakk om brunost og fellesdusjing ble det litt latterliggjøring, som gjorde at de seriøse aktørene forsvant. Man fikk aldri snakket om hva verdier egentlig er og fagfolkene kom aldri på banen. Heller ikke KrF evnet å gripe muligheten debatten ga, men ble usynlige, sier Kjølsvik, som er KrF-medlem.

Han tror Norge trenger en slik debatt:

– Når våre materielle behov er møtt, er det naturlig å diskutere de ideelle, immaterielle spørsmålene.

De siste ukene har Vårt Land skrevet om tall som viser at ideologi er viktigst når nordmenn skal velge parti, og at den store oljepengebruken usynliggjør de ideologiske forskjellene partiene imellom.

LES OGSÅ: Solberg: – Frekt og vulgært av Støre

Teknokratisk

Kjeldsen tror alt verdisnakket fram til Arendalsuka kan skyldes at den politiske debatten har blitt mer teknisk og de grunnleggende forskjellene vanskeligere å få øye på.

– Ta partilederdebatten i Arendal. Mens første del var en teknokratisk diskusjon om politiske justeringer og virkemidler som sa lite om forskjellene på partiene, var andre del en fundamental diskusjon om hvem vi er. Da var det som om det skjedde noe blant politikerne og tilhørerne i salen. Det ble mye lettere å forstå hvor politikerne kom fra, sier Kjeldsen.

Valgforsker Johannes Bergh er derimot usikker på hvor mange som fikk med seg sommerens verdidebatt:

– Det var kanskje mer en debatt blant politikere og akademikere. Da valgkampen kom skikkelig i gang og folk flest begynte å følge med, var det andre saker som gjaldt, sier han.

Flere medier har meldt om velgere som klager på tøff retorikk og debattstil. I likhet med Bergh trekker Kjeldsen paralleller til sportsjournalistikken:

– Journalister ringer til meg og spør: Ja, Jens, hvem vant debatten? Hva vil de at jeg skal svare? At Erna fikk et slag inn mot ­Jonas? Terningkastene om hvem som klarte seg best i sportsgrenen debatt leder oppmerksomheten bort fra det som ble sagt.

Valgkampen kan knapt kalles et høydepunkt i retorikkhistorien, skal vi tro professoren:

– Fra antikken har man sagt at det bare er i perioder hvor mye står på spill at man får den flotte retorikken. Kanskje folk ikke føler så mye står på spill nå? I stedet får vi tekniske detaljer.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Verdidebatt