Vår neste regjering avgjør Norges bidrag til Parisavtalen

Mennesker, dyr, ja, hele skaperverket er uløselig knyttet sammen. Uten helheten, blir vi alle stående alene. Naturen må være i balanse. Menneskeskapte klimaendringer er allerede i gang med å forrykke denne balansen, og det truer vår sikkerhet og livsgrunnlag. Klimaendringene forverrer noen av våre største globale problemer: Fattigdom, sult, ufrivillig migrasjon, krig og konflikter blir alle forsterket. I ulike deler av verden øker stadig omfanget av tørke, flom og naturkatastrofer. Og en ting går igjen: Det er nesten alltid de fattige og mest marginaliserte i verden som blir hardest rammet. De som har gjort absolutt minst for å skape problemet. Den urettferdigheten er ikke til å leve med.

I dag går vi, ledere og representanter for ulike religioner og livssyn i Norge, i klimamarsj i Oslos gater. Det gjør vi fordi vi er opptatt av den store etiske utfordringen klimaendringene utgjør. Vi begrunner vårt engasjement for naturen og miljøet på ulikt vis, men forenes i et felles etisk ansvar, og i et tydelig rop til våre politikere om å ta modige og nødvendige avgjørelser.

Vi har alle et ansvar for å forvalte jordens ressurser på vegne av generasjonene som kommer og vår felles framtid. Valgene vi nå tar blir avgjørende. Vi har ikke råd til avventende politikk. Vi trenger desperat politisk mot og langsiktig tenking. Vi trenger et vendepunkt.

Håp

Donald Trump sin beslutning om å trekke USA fra Parisavtalen var svært skuffende. Det som derimot gir håp er den massive internasjonale støtten som i etterkant er gitt til avtalen, der verdens nasjoner har forpliktet seg til å begrense den globale oppvarmingen ned mot 1,5 grader.

Vissheten om at det fortsatt ikke er for sent å nå målet om 1,5 grader, gir også håp. Men ser vi på det resterende karbonbudsjettet verden har for å nå dette målet, har vi skremmende dårlig tid på oss – kun fire år. Om verden fortsetter som nå, vil det være for sent allerede i 2021. Dette er nøyaktig det samme tidsrommet som Norges neste regjering skal sitte. De valgene som den regjeringen kommer til å ta, vil derfor definere Norges bidrag i kampen mot global oppvarming.

Moralsk ansvar

Norges ansvar er stort. Vi har sluppet ut klimagasser som tilsvarer mange ganger det folketallet vårt skulle tilsi. I tillegg er vi et av landene i verden med størst økonomisk kapasitet til å bidra – en rikdom som i stor grad baserer seg på oljeinntekter. Vår moralske plikt er ufravikelig. Det må Norges neste regjering ta innover seg med et langt større alvor enn noen regjering har gjort til nå. Da kreves det politisk vilje til å løsrive samfunnet vårt fra de fossile energikildene. I tillegg må Norge ta sin rettmessige del av den globale innsatsen som trengs, ved å bevilge mer penger til klimatiltak i fattige land.

Norges neste regjering må ta situasjonen på alvor. Vi er alle avhengig av en natur i balanse. Vi trenger ansvarlige politikere som kan tenke langsiktig og ta kloke valg for vår felles framtid. Det er en del av politikkens rolle. Dette burde derfor oppta alle politikere. Vi håper det også opptar alle velgere. Det er nå det gjelder.

Bernt Eidsvig, biskop, Den katolske kirke

Ibrahim Saidy, imam, Daru Salaam Islamic Centre og Islamsk Råd Norge

Joav Melchior, rabbiner, Det mosaiske trossamfund

Egil Lothe, leder, Buddhistforbundet

Gurkaran Singh, styremedlem, Gurdwara Sri Guru Nanak Dev Ji

Helga Haugland Byfuglien, preses i Bispemøtet, Den norske kirke

Gunnar Stålsett, biskop em. og ærespresident Religioner for Fred

Knut Refsdal, generalsekretær, Norges kristne råd

Berit Hagen Agøy, generalsekretær, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Kristin Mile, generalsekretær, Human-Etisk Forbund

Anne-Marie Helland, generalsekretær, Kirkens Nødhjelp