Kommentator Håvard Nyhus (VL 09.08.17) gir uttrykk for forståelig reaksjon overfor omtalen av Acta bibelskole og oppstart av «helbredelseslinje» og «profetlinje». Skolen hører til IMI-kirken i Stavanger. IMI-kirken er igjen en del av Normisjon, en selvstendig og uavhengig organisasjon som samarbeider i noen grad med Den norske kirke. De som arbeider som ordinerte prester i IMI-kirken er under biskopens tilsyn.
Stavanger bispedømme og IMI-kirken har det jeg vil omtale som en tillitsfull relasjon som også tåler betydelig grad av uenighet. Som ny biskop i Stavanger var jeg på besøk hos IMI-kirkens ledelse tidligere denne uken. Naturlig nok ble også spørsmål rundt helbredelse, profeti og skolefag tematisert.
IMI-kirkens – og dermed bibelskolens – praksis oppfatter jeg som mer ansvarlig og nøktern enn det språkbruken skulle tyde på. «Helbredelsesskole» og «profetiskole» er også for meg fremmede og problematiske ord i forhold til kristen teologi. Grunnen er at ordbruken kan oppfattes slik at en behersker noe ingen mennesker kan ha kontroll over. I så måte følger jeg Nyhus langt på vei i hans synsmåter.
IMI-kirken kan selv svare på spørsmål om teologi og praksis. Som biskop har jeg tillit til at de ordinerte prestene i IMI-kirken gjør sin gjerning i tråd med ordinasjonsforpliktelsen.
Ivar Braut, biskop i Stavanger
