Verdidebatt

Religion ser latterlig ut fra utsiden

Vår tids religionsspenninger er ikke over før Vårt Land lager et like trivelig oppslag om Book of Muhammad som det vi forrige uke kunne lese om Book of Mormon.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kanskje var mormonerne bare heldige: Joseph Smiths åpenbaring på noen gullplater i New York som siden, beleilig nok, ble borte igjen, om en sporløst forsvunnet sivilisasjon i det gamle Amerika, var så åpenbart lattervekkende allerede da den skjedde, at de tidlig må ha vendt seg til satire.

Kanskje er det derfor selv en kristelig avis som Vårt Land («Mormonbehandling», 15. juli) behandler musikalen Book of Mormon, som blant annet inneholder seksualisert utskjelling av Gud, egnet til å sjokkere langt flere enn norske bedehusmiljøer, som trivelig søndagsunderholdning. Vi vet jo liksom alle at mormonernes åpenbaring er litt tullete, så da må vi kunne tulle med den.

Den latterlige troen. Men det er fornuftig også av andre troende å ta inn over seg hvor latterlig troen må se ut fra utsiden. Som kristen er jeg meg fullt bevisst at det i utgangspunktet virker unødig komplisert å arrangere frelsen gjennom en gammel pakt, en ny pakt, en rekke lignelser med betydelig tolkningsrom og fire evangelier med delvis motstridende kronologi. Og det er før vi begynner på mer esoteriske grep, som en jomfrufødsel basert på en tvilsom oversettelse fra hebraisk til gresk, eller nødvendigheten av å oppfylle en rekke mer eller mindre relevante profetier fra Det gamle testamentet, som vi i ettertid uansett ikke tror så bokstavelig på i noe fall.

Det står ikke bedre til med jøder eller muslimer. Innholdet på stentavlene med De ti bud var kanskje mindre usannsynlig enn historien i Mormons bok, men fortellingen om hvordan Moses kom ned fra fjellet med stentavlene i hånden, bare for å ødelegge dem i raseri, er like beleilig som Joseph Smiths beretning. Muhammed fikk vel ikke engang noen stentavler, enda Koranen etter mainstream islam har eksistert like fra begynnelsen. Det må saktens være lov å spørre seg hvorfor Gud ikke kunne tatt seg tid til å presentere et sett med pent innbundne eksemplarer, gjerne også med autoriserte oversettelser til alle verdens språk.

Gjenstand for satire. Religion ser latterlig ut fra utsiden. Vi som er på innsiden bedriver eksegese og kontekstualisering, vi gir stoffet sammenheng og mening, men vi kan ikke forvente at det ser slik ut fra utsiden. Når religioner i tillegg ofte har betydelig påvirkning på samfunnet, er det åpenbart at de må være gjenstand for satire.

Selv om kristendommen har kommet et stykke på vei i å akseptere satire, er det bare snaue tre år siden prest Ole Jakob Løland i en artikkel i Vårt Land advarte mot å omfavne parodier på kristendommen.

Life of Brian var ikke så ufarlig som mange vil ha det til, mente han. Og skulle det dukke opp en satirisk Book of Muhammad, kan du være sikker på at Vårt Land ikke vil behandle det som trivelig søndagsunderholdning.

Frykt og trygghet. Det finnes reelle grunner til at det er Book of Mormon, snarere enn Book of Muhammad, vi ler av, selvsagt. Den åpenbare grunnen er frykt for terrorisme. Det er nok å nevne Charlie Hebdo for å illustrere at frykten er fundert i virkeligheten. Men det handler også om at hvor godt vi tåler å bli latterliggjort, henger tett sammen med hvor trygge vi føler oss. Mormonene skremmer ingen, men opplever seg heller ikke spesielt truet. Når det kommer til muslimer, derimot, er alt betent: Satirikere er redde for voldelige angrep, i en tid der enhver publikasjon umiddelbart når et globalt publikum, mens muslimer er redde for å bli demonisert og marginalisert.

Vår tids religionsspenninger er ikke over før Vårt Land lager et like trivelig oppslag om Book of Muhammad som det vi forrige uke kunne lese om Book of Mormon.

Utenfrablikket. Det er dessverre lite som tyder på at det vil skje i nærmeste fremtid. I mellomtiden gjør troende av alle avskygninger, både muslimer og kristne, klokt i å prøve å se vår egen religion med andres øyne. Og så, hvis satiren er god nok, slik Book of Mormon er, vil den kanskje, slik det står i Salme 126, fylle vår munn med latter, og vår tunge med jubelrop.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Verdidebatt