Verdidebatt

Akademia er en trussel mot mennesker med utviklingshemming

I Tyrkia og Ungarn er akademia truet av myndighetene. I Norge er mennesker med utviklingshemming truet av akademia.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Stipendiat Aksel Braanen Sterri har i intervju, blogginnlegg, leserinnlegg og på Dagsnytt atten, brukt svært stor plass på å fortelle hvor ille det er med Downs syndrom og hvor problematiske liv syndromet medfører både for dem som har syndromet og for samfunnet. Blant de grove påstandene Sterri kommer med, er:

Downs syndrom er "...begrenset i akkurat de kapasiteter som vi gjerne holder fram som spesielt attråverdige ved det å være menneske, som blant annet vår rasjonalitet, vår evne til å styre våre liv og evne til å søke sannhet". (Intervju i Minerva den 02.04.2017)


"De som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv, uansett hvor mye vi som samfunn legger til rette for det." (Intervju i Minerva den 02.04.2017)

"En person med Downs syndrom trenger hjelp og er en økonomisk belastning for samfunnet." (Intervju i Minerva den 02.04.2017)

"Rent subjektivt og hedonistisk kan kanskje personer med Downs ha gode liv, men jeg tviler sterkt på at noen ville valgt å ha Downs heller enn å være homofile."  (Intervju i Minerva den 02.04.2017)

"Å få et barn med Downs syndrom er for det første en betydelig kostnad for foreldrene sammenliknet med det å få et friskt barn." (Udatert blogginnlegg på Moralistene.no fra april 2017)

"Og når vi vurderer om barn, hunder eller personer med Downs syndrom lever gode liv, er den relevante standarden hva som er et godt liv, gitt de muligheter de har."  (Udatert blogginnlegg på Moralistene.no fra april 2017)

"Hvis det var mulig å finne opp en vaksine slikt at ingen ble født med Downs syndrom, så ville det vært en bra ting". (Intervju i NRK, Dagsnytt atten den 18.04.2017)

"... du kunne blitt lam, du kunne blitt blind, du kunne blitt døv eller du kunne blitt hva det måtte være, eller du kunne fått Downs syndrom. Og Downs syndrom ville vært den siste tingen jeg ville valgt å få, for det ville gjort at hele mitt liv, alle de tingene jeg synes er viktig i mitt liv ville ha forsvunnet". (Intervju i NRK, Dagsnytt atten den 18.04.2017)

Grunnlaget for utsagnene er Sterris egne synspunkter. Han har ikke tatt seg bryet med å undersøke hvordan mennesker med Downs syndrom har det, langt mindre spurt mennesker med Downs syndrom om hvordan de har det.

Hatefulle ytringer er kommunikasjon som nedverdiger en person eller en gruppe på grunnlag av rase, kjønn, etnisitet, nasjonalitet, religion, seksuell legning eller funksjonsnedsettelse. For meg framstår Sterris formidling nettopp på denne måten.

Rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, har ansvaret for at UiO holder seg innenfor kravene til faglig- og etisk nivå, et ansvar Ole Petter Ottersen ikke synes å ville ta. Det faglige nivået som ligger til grunn for Sterris uttalelser kan betviles. Det etiske nivået synes å ligge under kravene til universitetets eget etiske regelverk. En kan også stille spørsmål med om universitetet følger FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonens artikkel 1 påpekter at formålet med konvensjonen blant annet er å bidra til å styrke funksjonshemmedes iboende verdighet.

Sterri og flere av hans kolleger viser til at Sterri benytter seg av en bestemt filosofisk tradisjon som bygger på nyttetenkning. Uavhengig av filosofisk tradisjon, så forblir hatprat krenkende, både akseptabelt etisk nivå og verdighet kan strykes og svekkes i de fleste teoretiske tradisjoner. Filosofisk tradisjon er ingen unnskyldning for noe som helst.

Det å sikre egen nytte kan medføre mye bra, men når realisering av egen nytte påfører andre mennesker negative konsekvenser, så har vi den samme situasjonen som vi er velkjent med fra forurensningsproblematikken. Universitetet i Oslo bør ikke være et forurensningsproblem.

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt