Den bedervede julefortelling

Juleblotet i Norden ble feiret på midtvinterdagen. Blot betyr offer, og forteller således mye om feiringen, som var årets mest høytidelige offerfest. Kristendommen brukte senere anledningen til å omgjøre en allerede utbredt festperiode til sin egen. Det skjedde første gang i Roma på 300-tallet, da man gjorde om romernes solgudfeiring 25. desember til en kristen festdag. Det skulle ta ytterligere seks hundre år før Håkon den gode endret datoen også i Norge; ølet skulle ikke lenger brygges til norrøne guders ære, men signes i Jesu og Marias navn.

Selve julenissen har en lang historie, og hevdes å være en kombinasjon av Odin og St. Nikolaus (biskop Nikolas av Myra). Sistnevnte ble født i siste halvdel av 200-tallet i dagens Tyrkia. Han arvet en stor formue som han ga bort til fattige i all hemmelighet, ettersom han ikke ønsket ros for det. Hvilket selvsagt slo helt feil, fordi han i dag er en av verdens tre mest kjente helgener, med over to tusen kirker i sitt navn.

Den moderne nissens adferd og utseende er en god miks av den kristne biskopen og den norrøne sjefsguden. 06. desember blir i flere katolske land feiret til St. Nikolas' minne, ved å gi gaver til barna. Dagens bilde av julenissen som en giverglad og barnekjær bestefar stammer delvis fra ham. Skikken med gavenissen kom først til Norge mot slutten av 1800-tallet, via Tyskland og Danmark.