Kollega og fagsjef Bente Sandvig og jeg hadde for en stund siden en debatt gående i Vårt Land en stund med KrFs leder, Knut Arild Hareide. På saklig og drøftende vis har vi redegjort for vårt syn på forholdet mellom en sekulær stat og et fritt og pluralistisk samfunn der det ikke skal legges noen hindringer i veien for full religionsfrihet. Offentlige institusjoner bør være livssynsnøytrale samtidig som det er statens oppgave å legge til rette for religiøse ytringer og dyrkelse i samfunnet innenfor de rammene norsk lov setter, har vi hevdet.
• Les Knut Arild Hareides innlegg: Rektorene på Voss abdiserer for HEF
Og hvordan svarer KrF-lederen? Han vet selvfølgelig hva menneskerettigheter betyr for dem som kaller seg livssynshumanister og han har også fått med seg at vi også har advart mot en for streng sekularisme i det offentlige rom. Likevel, 22. oktober presterer han følgende utsagn i Vårt Land: "...Human-Etisk Forbund ønsker å støvsuge offentligheten for religion,...". Noen dager tidligere uttalte han til NRK.no om det samme forbundet: "De har en agenda om å fjerne religion fra samfunnet" (17.10). Og han fortsetter: « "Det er ingen tvil om at de har en agenda. De vil ha religion bort fra skolen." (NRK.no 9.11.)
Man skal være varsom med å beskylde meningsmotstandere for løgn i norsk politisk debatt. Men når en leder av et parti gjentakende ganger kommer med uriktige utsagn om Human-Etisk Forbund, må det i alle fall være lov å si at han er løgnaktig.
Det er ikke originalt når det nærmer seg valg å utpeke en fiende når det butter på meningsmålingene. Men det får være grenser – ikke minst for et parti som har ordet kristelig i sitt navn. Hareide vet selvfølgelig at vi både er for religionsundervisning i skolen og at vi mener en livssynsnøytral stat skal verne om individers religionsfrihet. Derfor er det både uverdig og skammelig at partileder Knut Arild Hareide tyr til utsagn om at HEF vil fjerne religion fra samfunn og skole. Slikt vitner om desperasjon.
I etterkant av nyheten om Voss-rektorene som sier nei til skolegudstjenester, mener Hareide at HEF skyver muslimer foran seg i denne debatten. Hadde han fulgt med ville han ha observert at vi argumenterer prinsipielt for ryddighet i skolen gjennom å skille mellom deltakelse i religiøse handlinger og kunnskapsformidling om religioner. Å hevde at rektorene på Voss gjør et knefall for HEF, er fornærmende overfor voksne, selvstendig tenkende mennesker. Hareide burde, i stedet for å komme med besvergelser om arv og tradisjoner, heller forklare hvorfor barn av kristne foreldre skal kunne dyrke og leve ut den kristne religionen i skoletida, mens alle andre må gjøre det på fritida si. Denne favoriseringen av kristne skjer i en institusjon som er for alle og som har likeverd og likebehandling som idealer.
(Innlegget stod på trykk i Vårt Land 12.11.2016.)