Verdidebatt

Religionsdebatt i Arendal

– Det er udemokratisk å tenke at man skal rense religiøsitet ut av offentlig debatt, sier Sturla Stålsett. Torsdag var religionsdebatten i sentrum i Arendalsuka.

– Religion er viktig for mennesker. Når den er viktig for mennesker er den viktig for samfunnet, sier professor ved Det teologiske menighetsfakultetet, Sturla Stålsett.

Sammen med tidligere Jesus-soldat og VG-journalist, Rut Helen Gjævert og sjefredaktør i Vårt Land, Åshild Mathisen, deltok han i debatt på i regi av Vårt Land på Arendalsuka.

Tema for kvelden var: Religionsdebatten – hvilken rolle har den utenfor gudshusene?

– Vi ser i dag at interessen for religion er et tilbakevendende fenomen, både preget av frykt, nysgjerrighet, åpenhet og fordommer. Da er det viktig at vi snakker om det. Dessuten er debatten viktig fordi religiøsitet aldri må fritas for kritisk granskning og refleksjon.

LES OGSÅ: Savner sekulære i religionsdebatten

Kleint

Kommentator Alf Gjøsund ledet debatten. Han utfordret flere av deltakerne på om religionsdebatten kan oppleves som pinlig for ikke-religiøse.

– Ja, den har kanskje kunne oppleves sånn noen ganger, sa sjefredaktør i Vårt Land, Åshild Mathisen, under debatten.

Hun tror likevel det er i endring.

– Min generasjon opplevde dette med fromhet som noe på siden av storsamfunnet. Men nå er det i endring. Vi hører om kristen ungdom som driver med fysiske uttrykk for religion gjennom for eksempel å korse seg.

LES OGSÅ: Er «Frelst-debatten» relevant utenfor kristenbobla?

Ekstreme situasjoner

Det er VG-journalist og programleder for VGTV-serien Frelst enig i.

– Å vise frem troen min som liten, å gå med korset mitt, det kostet meg noe. Derfor var det også vanskelig å fortelle historien min på VGTV. Jeg tror kanskje det er en større åpenhet i dag. Jeg opplever at jeg blir møtt med en oppriktig interesse og respekt.

Stålsett tror det religiøse språket har en annerledeshet ved seg som kan gjøre samtalen ubekvem i noen kontekster.

– Det er en av styrkene ved religionen, at den har et språk for de vanskelige sitasjonene som sorg, død, smerte, lengsel håp og ondskap, glede, kjærlighet og lengsel. Men fordi det er slike ord som fungerer i ekstreme situasjoner, kan det oppleves som malplassert i hverdagslige sitasjoner.

Han håper at det gjennom debatt kan utvikles et bedre diskusjonsspråk for nettopp religion.

– Når debatten preges av bare den troende som mangler evnen på å ta imot motargumenter, og den ikke troendes tendensiøse fremstilling av religion, da fører ingen vei. Vi trenger å utvikle en debatt som er preget av nyanser og gjensidig respekt.

Følg oss på Facebook og Twitter!

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt