Verdidebatt

– Mer populistisk ordskifte

Prest Gyrid Gunnes synes det er trist at Olavsfestdagene inviterer Hanne Nabintu Herland til debatt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

– Vi viser mangfoldet blant norske kristne ved å invitere debattanter som Hanne Nabintu Herland, sier Petter Myhr, direktør for Olavsfestdagene.

Herland var en av fire deltagere på Vestfrontmøtet under Olavsfestdagene, med temaet: «Var Jesus en kommunist?».

Siv Ellen Kraft, professor i ­religionshistorie ved Universitetet i Tromsø, mener det kan se ut som at Hanne Nabintu Herland og andre høyrepopulistiske ­debattanter har blitt mer stue­rene de siste årene.

– Det kan henge sammen med at det som var uakseptabelt å si før, ikke lenger sjokkerer, sier Kraft.

Hun mener det kan skyldes at islam-debatten har endret seg, både i og utenfor Norge. Kraft mener at Herland vinner frem ved å være mer ekstrem i uttalelsene enn de fleste andre.

– I tillegg appellerer hun delvis på det å oppfylle pressens evige jakt på «annerledes stemmer», sier Kraft.

Ikke overrasket

Hun får støtte fra Ingrid Vik, religionshistoriker og forfatter av boken Guds lobby. Vik mener at Herland sammen med Kjetil Rolness, Hege Storhaug og andre meningsytrere som på ulike måter tilhører en høyrepopulistisk trend, er blitt de nye politisk korrekte.

– Så fort noen prøver å nyansere islam- eller likestillings­debatten, så er det vaktbikkjer ute og kritiserer dem for ikke å tørre ta debatten.

Ifølge Vik er mange kristenkonservative krefter en del av et større segment som de siste årene har markert seg som svært kritiske til det de anser som den politiske eliten.

– Mange føler seg nok fremmedgjort i møte med feminisme, likestilling og innvandring. Disse kreftene er blitt mer tydelige i ordskiftet de siste årene, sier Vik.

LES OGSÅ: «I Nabintu Herlands verden er samfunnet blitt en fiende»

Flytter grenser

Prest Gyrid Gunnes sier at hun ikke er en av dem som tenker at det hjelper å ventilere kontroversielle meninger i offentligheten.

– Ved å gi Nabintu Herland plass, så legitimerer Olavsfestdagene meningene hennes, og gjør det til en del av det normale, sier Gunnes.

Hun er redd for at vi flytter grensen for hva det er lov å si for hvordan islam og muslimer omtales i den offentlige debatten.

– Overordnet er det et problem at det som før var kontroversielt å si, ikke lenger er det. Det svart-hvitt-universet som Nabintu Herland og hennes meningsfeller er en del av, bidrar til en mindre nyansert religionsdebatt.

Dette er ifølge Gunnes mest utfordrende for muslimer, fordi det er den religionen det er enklest å skape frykt rundt i mediene.

– Møtet Herland deltok på ble sendt direkte på NRK2. Har ­Gyrid Gunnes sett det? I så fall, så bør hun konkretisere kritikken ut fra det som ble sagt. Hvis ikke, bør hun la være å kritisere noe hun ikke har fått med seg, sier Petter­ Myhr.

– Forøvrig vil jeg si at det er ganske spesielt at Vårt Land, som selv har sluppet Herland og mange­ likesinnede til i sine spalter,­
velger å dekke landets største kirke- og kulturfestival nesten utelukkende på denne måten.

LES OGSÅ: Derfor rykker misjonsledelsen ut og tar avstand igjen

Det nye religiøse høyre

Hanne­ Linn Skogvang har under­søkt talene under Oslo symposium – en årlig kristenkonservativ konferanse der blant annet Nabintu Herland deltok – i en masteroppgave i religionshistorie.

Ifølge Skogvang er stilen ofte polemisk, og det er typisk for ­religiøse aktører som ønsker ­politisk gjennomslag, å formulere meningene sine på en mer nøytral og inkluderende måte. De snakker for eksempel om «våre verdier» i stedet å bruke et religiøst språk. På Oslo Symposium snakker talerne gjerne om at de står i en «verdikamp for den norske kulturarven».

– På den ene siden mener mange av talerne på Oslo Symposium at innvandring til Norge og islam står for en trussel «utenfra». Her tildeles eliten og venstre­siden i Norge skylden for det de mener er en feilslått multi­kulturell politikk. På den andre siden truer sekulære politikere anført av feminister og venstresiden med å ødelegge norske verdier «innenfra« og svekker motstandskraften mot disse eksterne «truslene».

LES OGSÅ: «Det er ikke farlig med åpen debatt»

Folk er frustrert

– Det Gunnes­
sier, illustrerer den totalitære,­ ikke-demokratiske tendensen som krever politisk korrekthet og ikke respekterer forskjellighet, sier Hanne Nabintu Herland, som definerer seg selv som kultur­konservativ.

Hun er delvis enig i at det har vært et lite stemningsskifte, men mener mediene sensurerer altfor mye og kun reflekterer de politisk korrekte oppfatninger, noe som ødelegger bredden og hindrer reell debatt.

– Jeg og debattanter som Kjetil Rolness setter ord på andre perspektiver som folk flest kjenner seg igjen i.

– Er det ikke en fare for at en forsterker frykten ved å bruke voldsomme formuleringer?

– I Norge er det politisk korrekte så strengt at alle ­andres ­betraktninger betegnes som voldsomme. Vi trenger en politisk­ revolusjon der blant ­annet de nåværende redak­tørene fjernes, slik at vi får inn folk som er realitetsorienterte i mediene, sier hun.

LES MER: Ungdomsgeneral ble kontaktet av bekymrede konsert-deltakere

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt