La meg sleppe å kjenne meg att heile tida

Ved å lese meg inn i andre sinn og tankar, oppdaga eg noko anna og ukjent.

– Har leitinga etter det som snakkar til ein gjort det attkjennelege til sjølve meininga med kulturlivet? Skal det eg søker vere attkjenneleg for å vere gyldig? spør Laura Djupvik. Biletet er frå det berømte biblioteket på Trinity College i Dublin.
Publisert Sist oppdatert

Når folk debatterer i sterke ordelag, dukkar­ gjerne denne opp: Jeg kjenner meg ikke igjen i den virkelighetsbeskrivelsen ...

Formuleringa finst i ulike variantar, som denne: Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet som tegnes av ... Underforstått, det eg ikkje ­kjenner att, finst ikkje.

Debattar handlar jo ofte om å ha rett versjon av røynda, så her gjeld det å vere tettast på.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP