Gjelds­sanering for Jesu soldater

I uken etter påske hadde jeg gleden av å besøke områdene i Tyskland der Martin Luther for 500 år siden levde sitt liv i byer som Wittenberg, Eisleben, Eisenach og Erfurt. Jeg reiste sammen med en stor gruppe Vårt Land-lesere som ville sette seg grundigere inn i reformatorens liv foran det store jubileet i 2017. Det var på høsten 1517 at augustinermunken slo opp sine 95 teser mot avlatshandelen på døren til slottskirken i Wittenberg.

De som drar på en slik tur, er gjerne pensjonister som kan ta seg fri når de måtte ønske. Kunnskapsnivået var det ingen ting i veien med. Det var en sprenglærd gruppe som ville utforske Luther enda grundigere. En i reisefølget fortalte at hun hadde blitt betatt av Luther allerede som 17-åring. Møtet med hans nådeforkynnelse­ hadde gitt en avgjørende retning for hennes liv. Å kunne besøke Luther-land 60 år etter var for henne oppfyllelsen av et stort ønske i livet.

Intet galt med pensjonister, men jeg skulle ­ønske at vi kunne ha tatt med oss en like stor gruppe ungdommer inn i Luther-land. Etter at VGTV sendte serien «Frelst» for et par måneder siden, har debattspaltene i Vårt Land eksplodert i fortellinger om ungdom som har gjort sine erfaringer med et forstrekt åndelig liv. Stadig nye historier­ dukker opp, om unge som er blitt utfordret til å være sterke og tydelige Jesus-etterfølgere. Ofte har det endt med mageplask og åndelig utbrenthet.

[ Les Andreas Nordli: Historien som rystet oss og viste vei ]

Martin Luther ville også være en Jesu soldat. Deler av hans liv var en vedvarende åndskamp som nærmest slet ham ut. Han tumlet med spørsmålene om han var bra nok til å fortjene Guds nåde og være hans tjener. De åndelige anfektelsene var mange og sterke. Vi vet naturligvis ikke om det var det åndelige strevet som påførte ham store depresjoner, men stabil var han ikke. I 1505 ble han utsatt for et voldsomt uvær på veien utenfor byen Erfurt. På denne tiden hadde det utviklet seg en St. Anna-kult i Tyskland. Den vel 20 år gamle gutten påkalte St. Anna i sin fortvilelse. «Hjelp meg St. Anna, jeg skal bli munk!»

[ Les Trine Lise Aasheim: En historie om krenkelser og håp ]

Han kom levende fra uværet og holdt fast på løftet. Faren Hans var rasende fordi han droppet jusstudiene og ble munk i Augustinerordenen. Munketilværelsen førte Luther inn i nye åndelig kamper. Gjorde han nå tilstrekkelig for å gjøre seg fortjent til Guds frelse? Kravene i klosteret var voldsomme når det gjaldt pugging og et disiplinert åndelig liv. Tidebønner skulle gjennomføres etter et fast mønster. Det endte med at den arbeidsomme og studievillige Martin Luther satt igjen med følelsen av å bære på en gedigen, åndelig gjeldsbyrde, som det nesten var umulig å nedbetale.

Vedvarende åndelig press over flere år skapte trykk hos Luther for å finne vei ut av den åndelige trellestanden. Forløsningen kom gradvis. Ordene fra Paulus i Romerbrevet om hva Guds nåde egentlig innebar, satte i gang prosesser hos den rappkjeftede, kritiske og oppfarende sønnen av en bergverksarbeider.

Martin Luther fant fram til en åndelig fred, men det ble alt ­annet enn rolig rundt ham e­tter offentliggjøringen av tesene. Paven utferdiget en bannbulle, og vi kjenner hovedtrekkene i resten av historien om Luther. Han oversatte Bibelen til tysk, skrev sterke salmer og endret for alltid det tyske samfunnet. Reformasjonen fikk også store virkninger i de nordiske landene.

Men hovedpoenget er likevel hvordan han fant fram til en åndelig frihet som han kunne hvile i. Han gikk så langt at han brøt med sitt munkeløfte og giftet seg med Katarina von Bora. De fikk seks barn sammen.

I det gamle Øst-Tyskland legges det nå stor vekt på å fortelle historien om Luther. Det ene museet etter det andre moderniseres fram til høsten 2017. Den tyske professoren Heinz Schilling har skrevet om reformatoren. Den er gitt ut på dansk og har fått tittelen «Rebel i en opbrudstid».

[ Les Tonje Haugeto Stang: Livet ette begeistringen ]

De sterke historiene er etterspurt i vår tid. Vi får håpe det også gjelder for Martin Luther. Beretningen om hans liv kan tjene som et viktig korrektiv opp mot prestasjonshungrige troende mennesker og menigheter. Et menneske som er full av feil kan bli en betydningsfull, åndelig påvirker. Luther gjorde mye galt, både i omtale av bønder og jøder. Gud har ikke satt en mal for hvor høy den menneskelige standarden må være.

Det er en påminnelse som fortjener å bli gjentatt overfor nye generasjoner av troende. Det synes å være en naturlov at noen mennesker søker mot det åndelige strevsomme. Det kan påføre dem selv stor skade. Blir de ledere i en menighetssammenheng kan skadevirkningene bli enda større. Look to Martin Luther!

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 16.04.2016