22. juli profetien

Som kristne er det tre essensielle ting vi bør sørge for å få på rett plass, Det første er vårt Gudsbilde. Hvordan er den Gud vi tror på. Hvordan behandler Han oss som tror, og hvordan behandler Han de som ikke tror. Det neste vi må få på plass er vårt selvbilde og det tredje er vårt verdensbilde. Hvordan ser vi på den verden vi lever i. Behandler Gud land og folkeslag forskjellig. Har han forskjellige agendaer med oss, er det vesten mot resten? Elsker Gud bare de troende, eller elsker Han også de som enda ikke har tatt imot Hans frelsende nåde? Dersom vi ikke har rett syn på disse tre momentene vil vi slite med å få en helhetlig teologi og en sannferdig tro.

Feil tolkning på et av disse tre momentene, vil forskyve balansen og gjøre at vår tro kommer inn på et vilspor.

22. juli profetien

I disse dager skrives og menes det mye rundt en nylig utgitt bok med tittelen «22. juli profetien». Forfatteren av boken hevder at Gud tillot 22. Juli massakren hvor 77 mennesker ble drept, og at dette skjedde fordi Norge generelt, og Arbeiderpartiet spesielt har, har vendt Guds folk, Israel ryggen. Det hevdes ikke direkte at 22 juli var Guds straffedom over Norge, men at det kom som en konsekvens av Oslo avtalen, og Arbeiderpartiets omvendelse fra å støtte Israel til å støtte Israels fiende, Palestina. Flere profilerte kristen leder på den konservative fløyen av kristen Norge har gått ut og anbefalt boken. Dette gjelder blant annet Jan Hanevold i Visjon Norge og tidligere stortingspolitiker Anita Apelthun Sæle.

Utgangspunktet for denne forståelse av 22. juli handler om at Gud på en spesiell måte har utvalgt seg Israel som sin øyensten, og at «den som velsigner Israel blir selv velsignet, og den som forbanner Israel blir selv forbannet» Dette er et «bibelsitat» som ofte blir referert til av konservative kristne som støtter Israel og har Israel som sin fanesak. Problemet med dette sitatet er at det ikke finnes i Bibelen. Derimot fikk Abram dette løftet som et personlig løfte fra Gud i 1Mos 12:3 «Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»

Når man likevel, gang etter gang, velger å sitere det nevnte utsagn, bygger man både et feil Gudsbilde og et feil verdensbilde. Gud blir da en Gud som velsigner, eller forbanner, alt etter hvordan man behandler Israel, og hvordan man behandler Israel blir avgjørende for hvordan det vil gå med enkelt personer og nasjonale stater.

Guds bilde blir da at Gud opptrer på samme måte etter Kristi stedfortredende død, som Han gjorde i det gamle testamentet. Verdensbildet blir at Israel er sentrum for verden, og den viktigste stat og folkeslag i verden. Pr. definisjon blir da Israel førsterangs, og alle andre nasjoner blir annenrangs. Dette bildet forrykker balansen, og skaper, slik jeg ser det, en ubalanse som ikke er i tråd med bibelens holistiske teologi sett i lys av nytestamentlig forståelse.

I Mat. 13:24-30 forteller Jesus lignelsen om ugresset i åkeren. Her vokser det opp ugress, som tjenerne vil luke bort med en gang, slik at det ikke skal hindre det gode kornet å vokse. Herren i lignelsen svarer, nei la dem begge vokse sammen til høsten, da skal han først samle inn ugresset og brenne det, før han samler inn hveten i låven.

Denne lignelsen, fortalt av Jesus, bringer inn rett Gudsbilde og rett verdensbilde. Gud vil la ugresset stå til høsten, slik at man ikke kommer i skade for å rykke opp hveten, sammen med ugresset. Ugresset står for de som ikke tror, både jøder og hedninger. I tidlig stadium kan det være vanskelig å skille mellom ugress og hvete. Etter hvert som det vokser blir skillet tydeligere og tydeligere, for til slutt å ikke levne noe tvil. Gud hadde ikke sin vilje i at 69 unge mennesker på Utøya skulle dø. Disse var fortsatt i en vekstfase, og hadde potensiale til å bli fullmoden hvete.

Kong David i det gamle testamentet blir ofte fremhevet som GT sitt bilde av Jesus. David er forbilledlig i sin behandling av sin sønn Absalom, som forsøkte å ta kongemakten fra David og forvoldte David mye smerte. Da David sine soldater gikk i krig mot Absalon sin hær fikk de klar og tydelig beskjed: Drep ikke min sønn Absalom. Da ulydige soldater gikk imot kongens befaling og drepte Absalom da han hang fast med håret i et tre, ble kongen meget vred og lei seg og Gråt.  «Absalom, min sønn! Absalom, min sønn, min sønn! Å, om jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!».

Gud vil ikke noe menneskes død, men vil at alle skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. Rett verdensbilde er det verdensbilde Gud har: «For så høyt elsket Gud verden at Han gav sin sønn den enbårne» Han gjorde det David bad, Han døde en stedfortredende død. En dag skal dommen komme over alle som ikke tror på Han, men dette skal skje på den ytterste dag. Frem til da er det nåde tid, som gir både jøder og hedninger mulighet for omvendelse.

De pårørende til ofrene 22. juli har nok lidelser og sorg å bære, om de ikke også skal bli forledet til å tro at deres unge ble utsatt for en straff fra Gud på grunn av andre mennesker sin behandling av Israel. De som hevder dette skaper både et feil Gudsbilde og et feil verdensbilde som igjen fører til feil selvbilde. La oss ta avstand fra en slik teologi og heller løfte frem Gud som en nådig Gud som elsker alle med en uforbeholden kjærlighet, samtidig som det er avgjørende for menneskers evighet at de tar imot Jesus Kristus som sin personlige frelser slik at det ikke går med disse som det gikk med ugresset.