Darwin, den unge Steiner og kristendommen

Vårt Lands omtale (20. mai) av boken Morgen ved midnatt, min studie av den unge Rudolf Steiners liv og verk, ble innledet med en påstand om at utgivelsen av Darwins Artenes opprinnelse i 1859 ga «den kristne åndeligheten en knekk for livet».

Dette er naturligvis en forenkling av forholdet mellom darwinisme og kristendom, både historisk og filosofisk. Darwinismen utfordret det antropomorfistiske bildet av Gud som et stort menneske med magiske egenskaper, men innebar rent tankemessig ingen underminering av gudstroen. Den tvang imidlertid kristne intellektuelle til å forestille seg skapelsens teknikk på evolusjonens premisser.

En slik omstilling fra et enkelt gudsbilde til religiøs refleksjon kan åpne for mystikken. At beskjeftigelsen med Darwins verk kunne berike «den kristne åndeligheten», er både Henri Bergson og Teilhard de Chardin eksempler på. Den unge Steiner brukte darwinismen til å begrunne en individualisme som han førte videre inn i den kristne mystikken.

Frihet. Som pur ung realfaglig student og Goethe-forsker i Wien på 1880-tallet, var Steiner opprinnelig kritisk til Darwins evolusjonslære. Men i sitt filosofiske hovedverk Frihetens filosofi presenterte han i 1894 sin moralfilosofi som en filosofisk bearbeidelse av darwinismen. Steiner mente at Darwins evolusjonslære kunne brukes til å begrunne menneskeåndens frihet fra både guddommelig og biologisk overstyring.