Men de er grunnleggende uenige om forutsetningen for en slik tilstand av fred og sikkerhet. Slik jeg leser rådende amerikansk politikk bygger den på at sikkerhet og fred kan kun erhverves gjennom bruk av makt og kontroll og at evnen til å ivareta en slik kontrollfunksjon i verden må bygges på tilstrekkelig og uovervinnelig militær styrke hos en makt med verdenshegemoni. Altså en unipolar teori.
Putins og Russlands syn bygger på en balanse/harmonimodell som sier at fred og sikkerhet kan kun bygges på ulike krefter i likevekt og balanse. Altså en multipolar teori.
Man kan selvsagt finne mye negativt å si om Putin og dagens Russland som man kan finne like mye negativt om dagens USA.
Det som tiltaler meg personlig ved Putins måte å tenke på er at han bygger sin politikk på en balanse - harmoniteori. Dette er en modell som man kan finne meget god dekning for innen biologisk - økologisk tenkning og forskning på nær sagt alle nivåer fra celler til hele populasjoner av planter, dyr og mennesker. Ikke minst innen den enorme forskningen som har foregått innen psykologien etter at østerrikeren Heider lanserte sine balanse/dissonans teorier i 1946.
Jeg mener at man innen denne forskningen finner mye god dekning for Putins tenkning på det basale politiske området. En multipolar verden med krefter i ekvilibrium der dissonans og konflikt løses gjennom dialog i regi av FN. Derfor har Putin min støtte.
En konsekvens av en slik modell er selvsagt at Russland ruster opp for å ihvertfall nærme seg ekvilibrium i forhold til Natos og USA’s militære overlegenhet. Ikke for å angripe noen, men for å skape krefter i balanse. Forutsetningen for fred og sikkerhet. Ikke bare i Russland, men i hele verden. Først slik når forholdet ekvilibrium, forutsigbarhet og fred. Ubalanse skaper spenning, dissonans og konflikt. Mellom individer, grupper, nasjoner og folkeslag.
Et annet viktig punkt og konsekvens av det første er at i Putins tenkning må ethvert land og enhver nasjon evolvere i sitt eget tempo, på sin egen måte og på sine egne premisser og ikke påtvinges eller manipuleres til løsninger og ordninger som er fremmed for nasjonens egenart, historie og tradisjon. Det gamle prinsippet om ikke-inblanding i staters indre anliggende. Brudd på dette prinsippet skaper intranasjonal konflikt, disekvilibrium, dissonans og konflikt.
Etter dette svært kortfattede og summariske innlegget får den som er i stand til det legge sine dogmer tilside og se seg rundt i verden og finne sitt selvstendige ståsted og selvsagt respekteres for det.