Synder jeg når jeg fristes til de verste ting?

Ut fra det vi leser her, ser vi med all tydelighet at det å fristes ikke på noen måte kan sammenstilles med synd. Nei, tvert i mot. Fristelsen er derimot en prøve på troen. Det er først ved at vi gir etter for fristelsen med vår vilje at det unnfanges og fødes synd. Jak. 1:14-16. Da er sinnet erobret av begjæret, og det kan sies at jeg begjærer. Da lover skriften at det fødes død fremfor Jesu liv. Da har jeg ikke fulgt i Jesus fotspor. Da tjener jeg heller ikke i Åndens nye vesen. For hadde jeg tjent i Åndens nye vesen i evangeliet, så ville begjæret ikke erobret mitt sinn, men jeg ville dødet det ved Ånden. Da hadde Jesu liv kommet frem fra mitt legeme i stedet for synden. Ånden kunne da vitnet med min ånd, at jeg var Guds barn, og i Jesu blod hadde jeg hatt frimodighet til å gå inn i helligdommen.

Vi kan lese videre i 12. vers i Jak. 1: Salig er den mann som holder ut i fristelse, for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har gitt dem som elsker ham.«Vi ser her at det er enorme og svimlende muligheter i fristelsene for den som elsker Gud. Hadde det vært noe som helst negativt ved det å fristes til de styggeste tanker og annet ondt, så hadde jeg ikke blitt salig ved å holde ut i dette.Da det hadde vært galt å ha dem. Men vi ser tvert imot at vi ved å holde ut i dem og ikke gi det minste etter for dem, blir belønnet med livsens krone. Denne seieren er altså for slike som elsker Gud høyere enn det de fristes til.

Slike får altså en prøvd tro som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild. Denne prøvde tro er meningen skal finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse. (se også 1 Peters 1:6-7) Eftersom vi da har en stor yppersteprest, som er gått gjennem himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen. For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. La oss derfor trede frem med frimodighet for nådens trone, forat vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid. Heb. 4:14-16 Vi bør da spørre: Når er rett tid? Er det etter at jeg har fått baktalt, og må be Gud og mennesker om tilgivelse? Eller er det når jeg fristes til for eksempel baktalelse? Jo, vi skjønner det er når jeg fristes.