Verdidebatt

Har Jesus verkeleg levd?

Forskar ved Menighetsfakultetet reiser spørsmålet og får kontant svar frå Teologisk Fakultet. I ein kommentar presiserer Brekke Møller sjølv at ho også meiner Jesus har levd.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I en blogg på forskning.no stiller Hilde Brekke Møller, doktorgradsstipendiat ved Menighetsfakultetet, spørsmålet: «Har Jesus virkelig levd?» Hun opplyser at dette er første innlegg i en forskningsblogg og er ment som et ønske om å skape oppmerksomhet om et forskningsfelt.

Til Vårt Land i dag sier hun:

«Hvis kristendommen skal bygge på en historisk person, er spørsmålet om han noen gang har eksistert det første man bør stille.» Og på spørsmål om hva hun tror selv, sier hun:

«Jeg tenker at (forsker Robert) Price har rett når han påpeker at mange fortellinger om Jesus er laget på en mal fra Det gamle testamentet. Men det betyr ikke at personen Jesus ikke har eksistert. Argumentene mot at han har levd er bitte litt dårligere enn argumentene for».

Og på spørsmål om hun kommer til å gi svar, svarer hun:

«Jeg vil komme inn på saken i senere blogginnlegg, men målet mitt er ikke å belære eller overbevise. Jeg ønsker å engasjere.»

Hun sier til Vårt Land også at vi har «ingen spor etter Jesus fra hans egen tid».

Har levd. Men Halvor Moxnes på Teologisk Fakultet på Universitetet i Oslo avviser tanken om at Jesus ikke har levd. Han sier til Vårt Land: «Ha ha! Det at Jesus ikke skal ha eksistert, er en utrolig dårlig idé som mange har fått ned gjennom tidene». Moxnes har skrevet flere bøker om den historiske Jesus, og gir Robert Price rett i at fortellingene om Jesus har elementer som minner om andre «mytiske beskrivelser av religiøse skikkelser. Men Moxnes legger til: «Men derfra til å hevde at Jesus ikke har levd er et godt stykke.»

Og Moxnes sier: «Det finnes både romerske og jødiske kilder som forteller at Jesus ble henrettet av Pontius Pilatus. Dessuten gir evangeliene så mange detaljer rundt livet hans, som navnene på familien hans, steder og tidspunkt, at det utelukker at hans eksistens var en myte.»

Så langt Vårt Lands omfattende sak i dag.

«Har Jesus virkelig levd?

Så til Hilde Brekke Møllers blogg. Med tillatelse gjengir verdidebatt.no hennes tekst fra forskning.no - som altså er et første blogginnlegg om temaet.

«Da jeg studerte teologi, for 10-15 år siden, lærte vi at alle seriøse forskere er enige om at Jesus har levd. Sånn er det ikke lenger.

De fleste forskere mener at det har levd en person ved navn Jesus fra Nasaret, og at denne personen på en eller annen måte har å gjøre med religionen som i dag kalles kristendom. Men det finnes noen unntak.

Robert Price er det mest interessante unntaket. Han har en doktorgrad i Det nye testamentet, og han argumenterer godt. Price mener at fortellingene om Jesus startet som jødiske myter. Dette kan man se klare spor av i evangeliene, mener Price, der mange av Jesusfortellingene er formulert etter mønster fra gamle jødiske fortellinger. For eksempel helbreder Jesus slik som Elia og gir lover som Moses. Etter hvert ble disse mytene forstått som om de omhandlet en historisk person; Jesus fra Nasaret.

Jeg synes dette er en fascinerende måte å se ting på. Kan Price ha rett? Det er ingen tvil om at mange fortellinger som Jesus ser ut til å være utformet etter gamle mønstre. Dessuten har vi ingen spor etter Jesus fra hans egen tid. De første kildene om ham er minst noen tiår yngre, og Price mener disse ikke er til å stole på.Er det ingen historisk person bak fortellingene? Er det mulig at for eksempel Markusevangeliet beskriver en mann som døde tjue år tidligere, uten at denne personen i det hele tatt har eksistert?

Det er fristende å svare enkelt og greit «nei» på dette spørsmålet. Nei, det kan ikke ha vært sånn; det er for kort tid mellom personen og fortellingene. Det er for mange fortellinger, i for mange kilder som alle framstiller Jesus som en historisk person. Han må ha levd.Men det er ikke så enkelt. Ikke når man kjenner til Ned Lud.

Det finnes brev som er signert «Ned Lud» i England tidlig på 1800-tallet. Det finnes fortellinger om ham, om familien hans, det står hvor han bodde, og hva han gjorde i 1779. Det finnes dikt om ham, og det fortelles om titlene hans, for eksempel general Lud. Noe av det som fortelles er svært troverdig, annet er mer legendepreget.

Men det finnes ingen Ned Lud.Ned Lud, eller Edward Ludlam, som han også kaltes, eksisterer ikke i noen kirkebøker fra det området han skal ha levd. Brevene som er signert «Ned Lud» er ikke ført i pennen av én mann, men i følge håndskrifteksperter, av flere ulike personer. Det ser ut til at Ned Lud er en myte, og myten har fått mange ulike uttrykk i løpet av 20-30 år.
Myten er skapt av en bevegelse som trengte en frontfigur. De kaltes Ludditene, og var en sammensatt protestbevegelse som kjempet mot arbeidsløshet og dårlige lønninger under den industrielle revolusjon. Ned Lud var foregangsfiguren deres, rollemodellen, maskoten, men han var ingen virkelig person. Sånn ser det i alle fall ut.Kan det ha vært tilsvarende med Jesus?
Vi blogges.»

------

ETTERORD 14. JUNI 2016

(I samband med ei rydding av profilar blei Hans Johan Sagrustens kommentar i denne tråden borte, kommentqr 61, fordi eg sletta profilen - Sagrusten har det aller meste av stoffet sitt i ein annan profil. Eg legg den kommentaren som vart borte med den sletta profilen, her:

«Når teksthistoria får tala Publisert 9 august 2013 Kommentar #61

av Hans J. Sagrusten, Det Norske Bibelselskap

Har Jesus verkelig levd? Spørsmålet blir reist i Vårt Land 8. august. Bakgrunnen er ein blogg på www.forskning.no, somvart starta av Hilde Brekke Møller ved Menighetsfakultetet. Når vi lèt teksthistoria til Det nye testamentet få tala, er svaret på spørsmålet eit eintydig «ja».

For dei fleste biografiane frå antikken er teksthistoria lang og kronglet. Eit godt eksempel er Julius Caesars bøker om gallerkrigane på 50-talet f.Kr. Dei er bevarte i nokre få manuskriptfunn frå mellomalderen. Ingen kan vita sikkert kva endringar, tillegg eller strykingar som er gjorde i tekstene gjennom dei 900 åra dei har vorte overleverte gjennom avskrifter for hand.

Evangelia er eineståande godt bevitna

Evangelia om Jesus frå Nasaret er unnataket frå denne normalen. Dei er eineståande tidleg og godt bevitna, gjennom manuskriptfunn som går heilt attende til 100-talet e.Kr. Samanlikna med andre skrifter er dei fire evangelia dei best bevitna bøkene som finst frå antikken.

Det tidlegaste heilt komplette nytestamentet som er funne, blir kalla Codex Sinaiticus og kan daterast til 300-talet e.Kr. Her står alle dei fire evangelia i den forma og rekkjefølgja som vi kjenner i dag. Det går likevel an å koma lenger attende i tid:

Det tidlegaste tekstfunnet som inneheld alle dei fire evangelia i éi bok, blir kalla Papyrus 45 og kan daterast til midt på 200-tallet e.Kr. 30 sider er bevarte av ei stor bok på 224 sider, og alle dei fire evangelia finst der. Dei fire evangelia var altså samla, kjende og i bruk svært tidleg i teksthistoria.

Frå ca år 200 har vi nokre endå tidlegare funn av evangeliemanuskript. Papyrus 75 er eit funn av ei evangeliebok med Lukas- og Johannesevangeliet. Ho har truleg vorte brukt saman med eit fyrste bind som inneheldt Matteus- og Markusevangeliet. Frå den same tida har vi eit eineståande godt bevart eksemplar av Johannesevangeliet som blir kalla Papyrus 66. Dette kan daterast til før år 200. Også her ser vi den same bibelteksta som vi kjenner i dag, med mindre variasjonar.

Gamle papyrusfunn

Kan vi koma endå lenger attende i tid? Funn av papyrusmanuskript har no ført oss så langt attende i historia at vi tekstleg sett er berre ein generasjon eller to etter aposteltida. Det finst mellom fem og ti funn av NT-manuskript som kan daterast til 100-talet e.Kr.

Det tidlegaste funnet av tekst frå evangelia blir kalla Papyrus 52 og er ein del av ei side frå eit Johannesevangelium. Papyrus 52 vart funne i Egypt i 1920 og blir datert til ca år 125 e.Kr. Evangeliet etter Johannes var det siste evangeliet som vart skrive, truleg på 90-talet e.Kr. Når vi no har tilgang til eit eksemplar frå ca år 125, er dette berre ein generasjon i tid etter at evangeliet vart skrive. Dette viser oss at historia om Jesus er fortald i den same forma svært tidleg, og at ho ikkje har utvikla seg over tid.

Eit miljø med levande augnevitne

Den britiske forskaren Richard Bauckham har i boka «Jesus and the eyewitnesses» peika på at det levde augnevitne til Jesu liv heilt opp til år 100, som kunne stadfeste eller avkrefte det som vart skrive om han.Historia om Jesus vart overlevert i eit miljø med levande augnevitne, seier Bauckham, ikkje i eit tomrom der ei forteljing kunne utvikle seg «frå ei fjør til fem høns».

For eksempel siterer Bauckham ein kristen på 100-talet som fortel at det levde augnevitne til Jesu liv heilt opp til hans eigen barndom.Mellom desse var det fleire som Jesus hadde gjort under med.Det er altså ei rad av levande augnevitne fram til 100-talet e.Kr., då vi har dei fyrste tekstfunna.

Eit eintydig svar

Dei tidlegaste funna av manuskript frå 100-talet stadfester at historia om Jesus ikkje har vorte vesentleg endra etter at ho fekk skriftleg form. Det er difor ikkje mogleg å påstå at historia om Jesus er oppdikta eller forfalska fram gjennom kyrkjehistoria. Teksthistoria viser oss ei tidleg og ganske einskapleg overlevering av evangelia om Jesus fra Nasaret.

Når vi lèt teksthistoria svara på spørsmålet «Har Jesus verkelig levd?» er difor det mest sannsynlege svaret eit eintydig «ja».

Bibelselskapet ønskjer å produsere og publisere stoff omkring dette og liknande spørsmål, på nettsida www.bibel.no. Her vil det frå november 2013 bli tilgjengeleg stoff omkring evangelia og teksthistoria til Det nye testamentet.»

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Verdidebatt