Ytringsfrihet

En samtale om ytringsfrihet må i disse ulvetider begynne med et potteskår. Ostrakismen er igjen levende; hva innebærer ansvar for egne ytringer? Hva innebærer det at staten i følge grunnloven skal legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale? Hva er da disse” frimodige ytringer om statsstyrelsen og hvilken som helst anden gjenstand som ere enhver tilladte?”

Demokratiets grunntanke kommer fra det gamle Hellas og bygger på to likeverdige elementer – ”en mann, en stemme” gir alles stemme lik vekt, men vil kun opprettholde pengemakt og statusmakt dersom denne tanken ikke balanseres mot det grunnleggende, hver mann har også en stemme. I gresk filosofi blir forståelsen av helheten dypere og bedre jo flere som reflekterer om virkeligheten fra sitt synspunkt. Vi forstår i sannhet stykkevis og delt, og er avhengige av hverandres tanker og stemmer for å se det vi ikke har sett i lys av egen livserfaring.

Et av antikkens verktøy for å balansere disse to elementene var ostrakismen. En gang i året ble Athens frie menn spurt om det var nødvendig med en ostrakisme, var svaret ja, ble avstemmingen holdt to måneder etterpå. Den tids kladdepapir, potteskårene(ostraka) som slang overalt, ble risset inn med navnet på den som hver enkelt mente var en fare for stabiliteten i samfunnet. Dersom opptellingen viste at 6000 stemmer var på samme mann, ble vedkommende forvist fra Athen for ti år.