Jeg fraskriver meg alle titler som apologet når det kommer til kristendommen, jeg er verken begavet eller belest når det kommer til dette... men jeg er bereist. Og i mitt møte med andre kristne i u-land her jeg fått erfaringer som styrker mitt trosliv uten bruk av vanskelig ord og argumenter. Det er snakk om god gammel tro. En tro som er full visshet om ting man ikke ser, en tro som bygger opp om det enkle og banale, barnekåret som sier meg at Gud er Gud uansett om ikke alt kan forklares. Da jeg var liten og spurte min far om et spørsmål, tok jeg svaret hans for gitt selv om det ikke på noen måte ble begrunnet eller forsøkt bevist. Jeg hadde tiltro til at han visste bedre enn meg, og klarte å falle til ro med dette. Når jeg for ente gang her om dagen ble spurt om jeg trodde jorden ble skapt på 7 faktiske dager, eller om dette bare var et bilde, ble svaret mitt det samme som før: "I don't care!"
Jeg er utrolig takknemlig for de som bruker sin tid på å forsvare min tro, men jeg er også takknemlig for at det finnes rom i Guds ord til bare å sette seg ned og si; Gud vet best, og det holder for meg. Jeg er nemlig sikker på at det er veldig mye vi ikke skal vite, og jeg tror det er en mening med at menneskesinnet ikke er skapt til å forstå prospektene av hva en evighet er. Vitenskapsmenn forsøker iherdig å motbevise Gud, og det må de bare gjøre for min del. Menneskets mest kjente forsøk på å nå opp til Guds høyder endte i at vi ble spredt for alle vinder, og oppgaven med å nå alle folkeslag på deres eget språk ble betydelig vanskeligere. Vi kan takke våre forfedre for den, samtidig som det er en påminner om hvilken makt Gud har til å skape underveis. Når jeg blir konfrontert med at de finner dinosaurbein som er millioner av år gamle, er det like naturlig for meg å tro at Gud kan ha skapt denne jorden gammel… og fremdeles skaper. Bare i 2008 ble det i Sørøst-Asia oppdaget 163 nye dyrearter. Det forteller meg hvor mangfoldig og hvor fantastisk skaperverket er. Bibelen sier:
Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.
Vi kristne har alle tatt imot dette som et lite barn, vi tror og er overbevist om noe vi ikke ser. Vi kan ha full tillitt til ting vi ikke forstår. Jeg er glad for at jeg også skal få lov til å leve i denne troen, at Gud ikke krever mer enn dette når det gjelder mitt forhold til ham. Så kan jeg bruke den intelligens Gud har gitt meg til heller å forstå, og ikke minst gjøre verden bedre.