Terrorens årsaker

Europa i dag er et nyliberalt samfunn der statsledere danser til lyden av markedsmekanismene og vi borgere oppfordres til individualisme og konkurranse. Nyliberalismen har sitt eget sett med verdier, som vi adopterer og gjør til våre. Slike verdier er for eksempel fullt ansvar for eget liv og karriere, å være en aktiv konsument, være omstillingsvillig og positiv, og å akseptere at egenverdien vår kan måles i kroner og øre.

Det siste merker vi både fordi konsum gir oss status, men også fordi det moderne arbeidslivet i økende grad overvåker og måler oss. Slik oppfordres vi til stadig mer effektivitet, som vi selvfølgelig strekker oss etter. Hvis vi har en jobb, da. Stadig færre europeere har det.

LES MER: Al-Qaida prøver å splitte Europa

Religion og rasisme

Bivirkningen av alle disse kravene kjenner vi godt. For eksempel folkesykdommene stress og ensomhet, rett som det er diagnostisert som psykiske lidelser som stadig flere medisineres for. I bunn og grunn handler det om oppløsning av kjente samfunnsstrukturer og en nedvurdering av verdier som bygget dem: Sterke fagforeninger, samhold, solidaritet, fellesskap, at ingen har det bra før alle har det bra. Å sette andres behov foran egne impulser, høres plutselig ut som en sprø idé fra en Disney-film.

For å forstå terroren i Paris må vi legge et puslespill med mange brikker. Blant brikkene er kriger som pågår utenfor Europas grenser. Andre brikker vil være hver enkelt terrorists personlige historie. En hjørnebrikke handler muligens om religion, en annen om rasisme. En viktig brikke er den som handler om samfunnsstrukturen som både ofre og terrorist lever sammen i.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Forskjellene øker

Nyliberalismen får frem det verste i oss, skriver den belgiske psykologiprofessoren Paul Verhaeghe i boken What About Me? The Struggle for Identity in a Market-Based Society. Et økonomisk system som belønner visse personlighetstrekk forandrer vår etikk og vår personlighet, mener han. Han hevder også at den nyliberale ideologien dyrker frem usympatiske trekk ved oss, som egoisme og egeninteresse. Andre menneskelige egenskaper, som solidaritet og omsorg, presses i bakgrunnen.

I nyliberalismen øker forskjellene mellom folk. Vi fortsetter å dyrke dem frem, selv om vi vet at økte forskjeller skaper forverret folkehelse. Forskere som Richard Wilkinson og Kate Pickett har de siste årene gjort stor suksess på å vise slike sammenhenger: Jo større økonomisk ulikhet i et land eller i en region, jo mer aggresjon og redsel får vi, og tilsvarende mindre tillit og deltagelse i lokalsamfunnet. I tillegg kommer flere psykiske lidelser, vold i gatene og i hjemmene, kriminalitet,­ dop og medisinering. Resultatet av dette er maktesløshet og hjelpeløshet hos folk. Det er en eksplosiv blanding som kan bli farlig både for den enkelte og samfunnet.

LES OGSÅ: Hjem fra Syria med terrorplaner

Bøter på savnet

Når vi ikke lenger helt vet hvem vi er i en individualisert samfunnsstruktur, kan det raskt dukke opp ekstreme grupper for å bøte på savnet, som de høyreekstreme Pegida-gruppene eller varianter av al-Qaida. Ingen av gruppene bekjenner seg til verdier som fellesskap og trygghet for alle. Snarere er begge bygget over lesten eksklusjon, de kan ikke eksistere uten å hate andre.

Det er mørkt og nitrist i begge leire, sett utenfra, men på innsiden kan det sikkert oppstå en berusende følelse av å være overlegen. Og jo mer man insisterer på misnøyen med «de andre» eller samfunnet, jo fortere dukker vold opp som en naturlig del av gruppa.

Det har vi dessverre sett i Paris, der noen av byens egne innbyggere valgte å drepe noen av de andre.

Linn Stalsberg er forfatter, skribent og journalist