For noen år siden redigerte jeg en bok om konservatisme sammen med Torbjørn Røe Isaksen. Vi kom frem til at den typiske moderate konservative ikke er en motstander av all forandring, og heller ikke en kald forsvarer av gamle privilegier. Slike understrømmer av det vi ofte kaller «reaksjonær» konservatisme, finnes riktignok både i idéhistorien og i dagens verden. Men de preger ikke den norske, eller den typisk europeiske, liberal-konservatismen. Heller ikke dens nære slektning kristendemokratiet. Heldigvis.