Nyheter

Religionsdialog i oljefarger

Men på en tid da vestlige mennesker anså folk fra andre kulturer som hakket bedre enn aper, fant Roerich skjønnhet i deres religioner og tradisjoner.

Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk Forbund og redaktør for Humanist

I en sidegate på Manhattan, i en av New Yorks "brownstones", ligger et lite galleri få vet om. Her henger verker av den russiske kunstneren Nicholas Roerich.

Roerich, som døde i 1947, er nesten glemt i dag. Om noen kjenner til ham, er det gjerne fordi han skapte kostymer og dekorasjon til uroppføringen av Stravinskijs Vårofferet. Men i sin tid var Roerich en ruvende skillelse. Et eksempel er høyhuset rundt hjørnet, som ble bygget for ham.

Roerich var fredsaktivist, poet, botaniker, arkeolog, møbeldesigner. Først og fremst var han maler, og hans fargesprakende, symbolladede malerier solgte. Hans magnetiske personlighet, store skjegg og flagrende gevanter ga ham et guru-image, og det var liten tvil om hvilken lære han sto for. Det er håpløst å forstå Roerichs kunst uten å forstå teosofien.

Eventyr

Teosofien ble skapt av Helena Petrovna Blavatsky, født 1831. Hun brøt med adelsfamilien da hun ble giftet bort til en mye eldre mann. Hun satte ut på eventyr, og det er fristende å gå ut fra at mye av det hun fortalte om seg selv som var nettopp det: eventyr.

Særlig drøye er fortellingene om at hun i Tibet skal ha møtt verdens hemmelige mestere, som sendte henne brev som materialiserte seg i løse luften. Men det slo an, Blavatsky ble en av historiens få kvinnelige religionsstiftere og hennes teosofi ble tidens spirituelle motedille.

Som moter flest ble teosofiens blanding av vestlig esoterikk og østlig mystikk etter hvert passé, men Blavatskys ånd hviler over både alternativmesser, yogakurs og steinerskoler (Rudolf Steiner var opprinnelig teosof). Og Brownstone-bygningen på Manhattan.

LES OGSÅ: 16 års ryddesjau med Rudolf Steiner

Helgener og engler

Det kristne står sterkt i Roerichs kunst. Her er helgener og engler, Elias og Kristus. Men på en tid da vestlige mennesker anså folk fra andre kulturer som hakket bedre enn aper, fant Roerich skjønnhet i deres religioner og tradisjoner.

I en alkove henger profeten Muhammed, der han får overlevert de første versene av Koranen av engelen Gabriel. Avbildningen er etter islamsk skikk: engelen som ren energi, mens Muhammed har ryggen til slik at det eneste vi får se er – kremt – profetens skjegg. På motsatt vegg spiller hinduguden Krishna fløyte.

Her er alt det Roerich kom i kontakt med på sine reiser og sin lesning: Buddhisme, sjamanisne, slavisk hedendom.

LES OGSÅ: Platt islamofob eller fornyer av satiretradisjon?

Lett å parkere

Mens kunstnere som Kandinskij og Hilma af Klint søkte til det abstrakte for å formidle sine esoteriske spekulasjoner, og slik hadde stor innflytelse på moderne kunst, var Roerich figurativ. Samtidig kan få kunstnere fange den religiøse opplevelsen, mysteriet, som ham. Ikke trenger man være religiøs for å få noe ut av det heller; ateisten HP Lovecraft brukte Roerichs skildringer fra Tibet som inspirasjon for langnovellen At the Mountains of Madness.

Som nevnt er Roerichs kunst i dag nesten glemt, eller avskrevet som svermerisk kitsch. Hvordan kan man ta på alvor en som Roerich, hvis ekspedisjon for å finne den mytiske byen Shambhala under fjellene i Himalaya får Indiana Jones til å virke som sosialrealisme? Blavatsky parkerer man også lett om man vil, det er bare å minne om hennes påstander om at den ariske rase oppsto på Atlantis.

Ny interesse

Likevel er det på overtid å hente Roerichs kunst fram fra glemselen. En grunn er en ny interesse for figurativ kunst, særlig blant unge kunstnere. Kunstverdenen har også fått en ny interesse for esoterisk anlagte kunstnere, noe som klaffer fint med at religionsvitenskapen har begynt å ta tenkere som Roerich og hans inspirator Blavatsky på alvor.

Men den viktigste er at i vår tid av polarisering kan Roerichs fredsaktivisme og kjærlighet til andre religioner og tradisjoner – som religionsdialog i oljefarger – være nettopp noe vi trenger mer av.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter