Når 
konflikten truer

Av: Gry Stålsett

Noen trives med spenninger, faglige debatter og blir kreative av konflikter. Ifølge dette synet er konflikter nødvendige for å fremme utvikling, fremdrift og forandringsvilje og evne.

Andre frykter konflikter så mye at til og med en antydning til uenighet skaper angst og un­vikelse. I dag sier vi at konflikter er naturlige og inntrer i alle grupper og organisasjoner, og vi trenger derfor å lære å håndtere dem.

Særlig er det viktig å forebygge de uhensiktsmessige og vonde konfliktene, de som er resultat av dårlig kommunikasjon, manglende åpenhet og tillit, og feiltolkninger.

Når konflikter blir maligne (ondartede), er det destruktivt både for arbeidsmiljø, familien og den enkeltes helse. Kjenne­tegn ved slike konflikter er sterke­ følelser, spredning til ­flere, mange­ deltar med ulik agenda og utveksling av personkarakteristika. Det danner seg allianser som kan bli sektlignende, der noen blir «disipler» av en av partene.

ARNE BERGGREN: «Jeg hadde en yngre kvinne i bilen. Denne måtte jeg vinn, krig er krig»

Moralpsykologi

Carol Gilligan, forsker ved Harvard University, fant at det var både kjønnsforskjeller og individuelle forkjeller i tilnærmingen til moralpsykologi. I ungdomsårene kjennetegnes oftere gutter med en prinsipporientert moralsk orientering, mens jenter har en mer relasjonsorientert vurdering.

Moralpsykologi handler om ­individets forståelse av moralske­ prinsipper og hvordan en ­forstår, tolker og løser moralske dilemmaer. Psykologien har særlig ­interessert seg for hvordan barns moralvurderinger og kognitive, emosjonelle og personlighetsmessige sider utvikler seg.

Her viser det seg at det er psykologiske forskjeller i forståelse­ av moral. Mennesker med samm­e tro og livssyn kan komme til helt ulike konklusjoner om hva som er moralsk riktig å gjøre.

For eksempel kan en oppleve seg forpliktet på sin samvittighet og tolke hva som er i samsvar med Bibelen ut fra en ­relasjonsorientert tankegang. En kan gjøre det samme ut fra en prinsipporientert tankegang.

Dette kan gi grobunn for konflikter i emosjonelt og eksistensielt ladde spørsmål, som abort og vielse av homofile.

SILJE BJØRNDAL: Har manglet språk for kritisk refleksjon om kristne ledere

Miljøforskjeller

Det finnes kulturelle forskjeller i ulike miljøer. Noen kan være mest prinsipporienterte, mens andre kan være mer relasjonsorienterte i sin etiske tilnærming. Ulike tolkninger av hvordan en i praksis skal følge fellesverdier kan fort bli vonde. Tro og følelser involveres.

Vi har forskjellige trospåvirkningskulturer, der også gudsbildene tegnes forskjellig. Noen miljøer forsterker skammen, mens andre legger vekt på skylden – to sterke moralsk relaterte følelser som gir ekstra bensin til konflikter.

Det er en forskjell mellom forkynnelsen på Sørlandet, der en spør «hvordan har du det med Jesus i kveld», og det som kan oppfattes som en mer abstrakt, akademisk fremstilling av Gud.

Vi har også ulike religiøse ­dia­lekter, der noen trosbegreper­ ­utløser allergier hos andre fra ett annet trosmiljø. Disse aspektene, hensyn til moralpsykologi, troskulturer og gudsbilder, må tas i betraktning når vi skal forstå de smertefulle konfliktene i r­eligiøse miljøer.

ANE BAMLE TJELLAUG: «Sorry gutta, men vi må snakke mer om mensen»

Forebygging

Vi trenger å forebygge konflikter, lage regler­ i fredstid – enten det handler om samliv i familien, på arbeidsplassen eller i menigheten. Her må det være rom for å tre frem med sin sårbarhet. Dessuten må det være naturlig å be om hjelp når gode personer ikke klarer å være sammen, og miljøer rammes av forgiftning.

Det trengs hjelp til å se saken i et fugleperspektiv, og til å skjelne­ mellom egne og andres følelser, indre og ytre verden. Det kan forebygge opplevelsen av å være forfulgt og mislikt.

Verden er ofte ikke slik jeg føler den er. Om noen er uenige­ med meg, kan det hende han ­eller ­­­hun liker meg likevel. Kanskje skal vi lage regler før det skjer? Regler om hvordan vi skal opptre, og om prosessen rundt? For eksempel at vi unngår karakteriseringer­ av andre, unngår generaliserte bilder, at en holder seg til nåvær-
ende og aktuelle temaer og ikke drar inn andre. Lyttetrening, veksling av taletid at den enkelte uforstyrret kan få dele sitt syn på situasjonen, er andre kjøreregler.

Det finnes kompetanse på konflikthåndtering som kan hentes inn, og som en kan skoleres i. Mange av rådene er de samme som vi lærer på samlivskurs.

Vi forsikrer oss opp til skorsteinen, selv om det bare er 0,025 prosents sjanse for at huset brenner ned. Men det er over 50 prosents sjanse for at vi blir skilt, eller­ for at vonde konflikter skjer der en er – men ingen forsikring.

Her kan noen spilleregler ­bidra.

Det ideelle i en god konflikthåndtering er å forsøke å dempe den følelsesmessige temperaturen, slik at det blir et bedre klima å snakke i.

LARS GILBERG: «Å miste en venn er som å miste en del av seg selv»

Oppbrudd

Noen ganger finnes det personer med personlighetsforstyrrelser i konflikter som har utartet. Da kan det hende at flere ideelle løsninger strander, at en må «slå opp» med den eller de det gjelder.

Andre ganger kan ikke løs­ning nås uten behandling og forsoningsprosesser i terapirommet. Men generelt kan den ­felles ­følelsen av sårbarhet være et utgangspunkt som senker skuld­rene noe.

Målet for en god konflikthåndtering er at alle føler seg respektert, de har fått noe, de føler seg sett og forstått. I en slik situasjon kan alle også oppleve at de har lært noe, og slik sett kanskje ha vunnet mer enn at de har tapt.

En konflikt der en ikke påfører den andre skam ved å karakterisere vedkommende, kan i noen tilfeller bidra til at vi kommer nærmere hverandre. Det kan forsterke opplevelsen av tilhørighet og felleskap.