Ingrid Vik

Religionshistoriker og 
forfatter

Fredag i forrige uke kom PST med en oppdatert trusselvurdering. Rapporten slår fast at selv om terrortrusselen i Norge er moderat, øker faren for angrep fra høyreekstrem side. 22. juli-terroren og angrepet mot moskeen i Bærum forteller oss at dette er noe vi må ta på det dypeste alvor.

Rase og islam

Hva slags fenomen snakker vi om? I vrimmelen av høyreekstreme bevegelser trekker PST fram to hovedgrupper: Nynazistisk høyreekstremisme med fokus på rase og rasehierarkier - og den islam- og innvandringsfiendtlige høyreekstremismen. Sistnevntes narrativ handler om at den nordiske kulturen er truet - først og fremst av islam. I begge tilfeller er det betydelige innslag av konspirasjonsideer.

Hvem er menneskene som dras over i høyreekstreme tankebaner? Og hvorfor? I PSTs kartlegging av høyreekstremes bakgrunn (rapport fra 1. mars 2019) tegnes et relativt klart bilde og noen minst like klare sammenhenger.

LES OGSÅ: Bekjempe radikalisering: Nav skal hjelpe «gamle» ekstreme

Sårbarhetsfaktorer

For det første: På 1990-tallet var brorparten av de høyreekstreme ungdommer i opprør. I dag er de fleste voksne mennesker. De fleste er menn (86 prosent), men andelen av godt voksne kvinner som går inn i kampen mot islam har økt.

Hvem som blir høyreekstreme er heller ingen tilfeldighet. Sårbarhetsfaktorer står nærmest i kø: Psykiske lidelser, rusproblematikk og tilpasningsutfordringer. Flere har vært utsatt for vold – i tillegg til at mange har begått og blitt dømt for voldskriminalitet. Dette understreker også det høyreekstreme miljøets voldspotensial. Det er for øvrig også interessant å merke seg at de fleste høyreekstreme i Norge er enslige og 72 prosent har status som ugifte.

Denne gruppen er også blant de med lavest utdanning. Mange har ikke engang fullført videregående skole. Samtidig er det verdt å merke seg at 16 prosent har høyere utdanning eller har påbegynt høyere utdannelse fra høyskole eller universitet. Det viser at høyreekstreme ideer også kan tiltrekke seg personer med lang skolegang. Og som en konsekvens av alt dette: Over halvparten av de høyreekstreme står utenfor arbeidslivet, til tross for at de fleste er i arbeidsfør alder. Det er viktig, fordi vi vet hva deltakelse i arbeidslivet betyr for helse, økonomi, struktur i hverdagen og for selvfølelsen som sådan.

Utenforskap

Ser man disse faktorene i sammenheng er det ett ord som slår mot oss: Utenforskap. Dette er mennesker som av ulike grunner ikke henger med, som tilbringer dagene hjemme og som regel alene. Og som i økende grad gjør det foran skjermen. Veien til radikalisering er blitt kortere gjennom internettet. Derfor uttrykker PST-sjef Hans Sverre Sjøvold bekymring over hvordan koronasituasjonen kan påvirke situasjonen negativt: «Det er grunn til å tro at flere nå sitter hjemme på internett og har tid til å være på ekstreme nettsider. Vi skal heller ikke se bort ifra at arbeidsledighet kan generere økt høyreekstrem tilknytning», sier han til NRK 17. juni 2020.

Det understreker hvordan sikkerhet i hard forstand også henger sammen med enkeltmenneskers psykososiale og økonomiske livssituasjon. For som PST-rapporten viser er det de sosiale forholdene og relasjoner til omverden som er hovedår­saken til at personer radikaliseres. Kampen mot høyreekstreme ideologier handler derfor om mye mer enn den politiske og ideologiske kampen. Skole, helsevesen, NAV, politi og kriminalomsorgen er førstelinjen også i kampen mot radikalisering.

Forebyggende ansvar

Etter 22. juli-terroren ble ideologi og psykologisering satt opp mot hverandre – i rettssalen og i den politiske debatten. Med kunnskapen vi har nå blir det klart at vi må komme videre. Vi må ha flere tanker i hodet på en gang og erkjenne at ulike faktorer ikke bare spiller inn i hverandre, men også forsterker hverandre og legger mer press på allerede utsatte og sårbare grupper. Kampen mot radikalisering må derfor gjøres på et mangfold av arenaer. Forskningen viser at en rekke aktører har et forebyggende ansvar, fra regjering og helt ned til deg og meg.

LES MER:

Mener Manshaus bruker nazismen for å rettferdiggjøre vold: – Problemet er å skille det han sier for sjokkeffekt fra hva han faktisk tror på

Faktisk.no: Motstanden mot FN-nålen startet i ytterliggående miljøer

Ny bok går i spora etter nynazistane: – Ein ekte grøssar frå verkelegheita