– Manshaus framstår som forholdsvis stakkarslig på mange måter – verken en som har tenkt særlig dypt eller vært særlig grundig i planleggingen sammenliknet med Christ­church-terroristen Brendan Tarrant og Breivik, sier ekstremisme-forsker Nikolai Brandal.

– Samtidig er det interessant at han går rett på nynazisme som motivasjon for sin voldsbruk. Det er et forklaringsproblem Tarrant og Breivik har hatt: De klarer ikke forklare hvorfor de bruker vold, fortsetter Brandal, som til vanlig er førsteamanuensis i internasjonale studier på Bjørknes Høyskole.

Mener Anders Behring Breivik og Phillip Manshaus trenger nazismen

– Hvordan er det mangelen på påberopingen av nasjonalsosialismen skaper et forklaringsproblem?

– Hvis du er nynazist, ligger det i ideologien at det er legitimt å bruke vold. Det handler om å frigjøre seg fra rammene og normene som er i samfunnet ellers, sier Brandal.

Han mener dette er en av grunnene til at Breivik har gått vekk fra å snakke om korsfarere, og over til å si at han er nazist.

– Legitimeringen av vold i nazismen er litt av forklaringen til hvorfor Breivik har blitt nynazist i ettertid. Da er det lettere for handlingene hans å henge sammen enn hvis han snakker om korsfarere og riddere.

– Breivik var i starten veldig tydelig på at han ikke var nazist. Men så sier han i ettertid at han forsøkte å skjule det. Det er ikke så troverdig. Hva hadde skjedd hvis han hadde blitt drept? Da hadde manifestet stått igjen, sier ekstremisme-forskeren.

– Du mener disse får en lettere oppgave i å legitimere voldsbruk for seg selv og andre ved å være nazist?

– Ja, sier Brandal.

LES OGSÅ: Mener den terrorsiktede kidnapper kristendommen til sitt formål

Benektet Holocaust i retten

Torsdag startet 
rettssaken mot terror- og drapstiltalte Philip Manshaus i Asker og Bærum tingrett. I sitt åpningsinnlegg benektet han Holocaust, og under utspørringen, erklærte han seg for nasjonalsosialist.

Brandal utelukker ikke at Manshaus bruker kjent nazist­isk tankegods kun for å skape sjokkeffekt.

– Problemet nå er å skille 
mellom det han sier for å
 skape sjokkeffekt, og hva han faktisk tror på, sier Brandal.

Han ser likevel likhetstrekk mellom Breivik og Manshaus' opptredener i retten:

– Det som er veldig tydelig, og som er noe man så med Breivik, er at de gjør symbolhandlinger for å få mest mulig oppmerksomhet. De skaper en sjokkeffekt for å sørge at dette blir skrevet om.

– Et koldtbord av høyreradikale meninger

Harald Klungtveit, forfatter av boken «Nynazister blant oss», har fulgt de to første dagene i retten tett. Han mener at Manshaus etterrasjonaliserer når han påberoper seg et nasjonalsosialistisk tankegods.

– Han forsøker kanskje å tegne et helhetlig bilde bakover i tid av en sånn ideologi, men han har tatt for seg av et koldtbord av høyreradikale meninger. Han sluker det han finner på nettforum og via Youtube, sier Klungtveit, som er redaktør i Filter Nyheter.

Gjorde samme håndbevegelse som Christchurch-terroristen

I retten har Manshaus forklart at New Zealand-terroristen Brenton Tarrant har vært en viktig inspirasjonskilde for ham. Tarrant tok livet av 50 personer da han angrep to moskeer i New Zealand i fjor. Han live-strømmet deler av drapene nettet.

Da Manshaus ankom retten på fredag, viste han det samme håndtegnet som Tarrant gjorde i sin rettssak.

Håndtegnet «White power», som ligner et vanlig ok-tegn, er blitt tatt i bruk av høyreekstreme i nettforummiljøer.

I likhet med Tarrant, filmet også Manshaus angrepet sitt på moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum.

LES OGSÅ: Overlevde terroren på New Zealand – nekter å gi etter for frykten

En konkurranse blant terrorister

– Foregår det en konkurranse mellom de som er en del av høyreekstreme nettmiljøer?

Det er en kobling mellom høyreekstremisme og den amerikanske masseskyting-logikken som er å drepe flest mulig. Å ha high scores på antall drepte, er en hovedmålsetning. Det er derfor Manshaus ikke klarer å bli et forbilde selv, sier Klungtveit.

Klungtveit refererer til at Manshaus ikke klarte å drepe noen i sitt moske-angrep. Etter at den terrorsiktede skjøt seg inn i moskeen, ble han overmannet i løpet av kort tid.

Manshaus avsluttet torsdagens åpningsinnlegg i retten med å beklage overfor militante nasjonalister at han ikke utrettet mer skade. Han sier at han skammer seg over det.

LES OGSÅ: Unge søker seg inn på fascist-fora

– Unødvendig av mediene å gi rom for propaganda

– Hvordan bør mediene dekke Manshaus og Breivik når de bruker oss til å imponere meningsfeller på nettet?

– Jeg er veldig overraska over at enkelte norske medier
publiserer det som er ment som propaganda fra hans side. Særlig dette håndsymbolet. Det er veldig ubetenksomt og helt unødvendig å gi ham en anledning til å vekke oppmerksomhet ved å publisere disse typer bilder, sier Klungtveit.

Brandal mener også at pressen har et stort ansvar i dekningen av den terrorsiktede.

– Det går åpenbart ikke an å la være å skrive om det. Men det handler om hva man velger å vektlegge i bildebruk, ingress og overskrift. Man bør gå inn for å finne det reelle innholdet, og ikke gå for det som skaper flest klikk, sier Brandal.

LES MER:

* Heltene under moskéangrepet hedret i seremoni

* Nettforum hyller massemord. - Totalt hinsides all moral

* Breivik: Odin er min Gud