Den rause såmannen

TEKSTVERKSTEDET SÅMANNSSØNDAG: Hadde såmannen satt seg ned med kalkulator og excel-skjema, så ville han vel snart funnet ut at han kunne oppnådd langt større utbytte ved å konsentrere såinga til den gode jorda. I den tyske oversettelsen står det at han «strør om seg» med sitt korn. Det er nesten litt skjødesløst. Hvorfor sår han ikke mer målrettet?

Jesu lignelse om såmannen går igjen hos alle de tre såkalte synoptikerne (Markus, Matteus og Lukas). Mens Markus har såmannen i sentrum, legger Lukas vekt på såkornet. Han identifiserer aldri såmannen, men sier at såkornet er Guds ord. Ut fra Lukas-teksten kunne denne søndagen like gjerne hatt navnet såkornssøndag som såmannssøndag, for hos Lukas er det såkornet som er subjektet.

Alt jordsmonn får såkorn

Det er såkornet som virker og vokser. Såmannen får en mer tilbaketrukket rolle: Ikke har han ansvar for at det spirer, det er heller ikke nødvendigvis han som høster inn avlingen. Såmannen er ikke kalt til å drive fram en suksess, han synes først og fremst trofast å sørge for at alt jordsmonn får såkorn.

Er det litt snodig at såmannen bruker samme såkorn til alt jordsmonn? Dette kan ikke handle om at en ikke skal kontekstualisere budskapet, for Jesus viser gang på gang at ulike mennesker møtes på ulik måte. Men når såkornet er Guds ord, og det er Guds ord som strøs utover alt jordsmonn, så sier kanskje det oss noe om at det er det samme Guds ord som skal deles ut til alle mennesker? Med ulik innpakning, men med samme essens. Guds ord er det samme for alle.

Men mer enn såmannssøndag eller såkornsøndag, så har kanskje denne søndagen først og fremst fått karakter av å være en jordsmonnssøndag?

Jesus er Jesus

Hva er jordsmonnet? Det er tydelig at Jesus snakker om mennesker. Men er det ulike grupper mennesker, eller kan det være mennesker i ulike faser i livet?

De tre første typene jordsmonn gir dårlige vekstvilkår. Det synes umulig at noe som helst skal kunne spire under slike forhold.

Men Jesus er Jesus. Etter han har fortalt lignelsen for folkemengden, så roper han derfor ut: Den som har ører å høre med, hør!

Et jordsmonn kan ikke høre. Et jordsmonn kan ikke vende seg mot Jesus. Jordsmonn har ikke et hjerte (som på denne tiden ikke var et senter for følelser, men som var et senter for forståelse, samvittighet, vilje – møtestedet mellom Gud og mennesker), men mennesker har hjerte.

Jordsmonnet er som det er. Men et menneske er i bevegelse, et menneske kan komme til å høre, komme til å elske. Derfor roper Jesus. Han roper om at folkemengden må høre. Han roper gjennom torner og steingrunn, gjennom kulde og hete.

LES OGSÅ: Noen finner Gud i stjernene

Mer enn tornebusker

Jesus bruker ordet akuo – «å høre» – ni ganger i denne teksten. For han vil så gjerne at den flokken av nære venner rundt ham skal bli større. At flokken av mennesker som hører og forstår, som kjenner og gjenkjenner, som ser og som elsker, at den flokken skal vokse.

For det finnes mer enn steingrunn, mer enn tornebusker. Det finnes også et fjerde jordsmonn, den gode jorden. Det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.

BIBELTEKSTEN: Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: «En mann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien; det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og tok det. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre foll.»

Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»
 Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke skjelne, og høre, men ikke skjønne.

Lignelsen skal tydes slik: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på sin vei gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser, så de ikke bærer fullmoden frukt. Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de holder ut og bærer frukt.

Lukas 8,4-15

LES OGSÅ: Partiene dropper kirken

Denne teksten ble først publisert i avisutgaven vår 10. februar.