Skjønte vi ikke alvoret?

Det er vanskelig å bli minnet om hvor lite som egentlig ble gjort for å komme overgrepsofre og internatbarn mer i møte med oppfølging og oppreisning for deres traumer.

JAPAN: I voksen alder tok Synnøve Heggem navnet Sakura, etter kirsebærblomsten hun sitter omgitt av her. Bildet er brukt i boka og gjengitt med forfatterens tillatelse.
Publisert Sist oppdatert

Atombombene rammet som kjent Hiroshima og Nagasaki i august 1945. I 1989 sprang en nyhet i misjonsmiljøet i Japan som Synnøve Sakura Heggem nå beskriver som en atombombeeksplosjon i hennes eget liv. 

Eksplosjonen var Kari Grasmos bilder og fortellinger om overgrep som barn på internatet i Kobe. Det kom fram i et intervju med Vårt Land i 1989, hvor daværende generalsekretær i Misjonssambandet også bekreftet at forholdene fant sted.

Overgriperen var internatbestyrer, lærer og Synnøves far. Da familien reiste hjem til Norge i 1964 hadde Synnøve bare gode minner fra skolen, og tida i Japan. Hun visste ingenting om de vonde «atombombeopplevelsene» som hadde rammet mange av hennes «sosiale søsken».

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP