Religionskrig i hellig land

Å gå løs på bedende mennesker inne i et gudshus for å drepe dem, er en handling som utløser spesielt sterk avsky. Å drepe på et hellig sted er et brudd på et grunnleggende tabu. Det har likevel skjedd før i det hellige land. I 2008 drepte en palestiner åtte jøder i en religiøs skole i Jerusalem, og i 1995 drepte en israelsk bosetter 29 bedende i moskeen i Hebron.

LES MER: Fire drept i synagoge-angrep – Netanyahu vil gjengjelde med «full styrke»

Men det er mer naturlig å plassere det som nå skjedde i kjeden av opptrapping av vold i Jerusalem de siste ukene. Dette er sjette angrep utført av enkeltpersoner på eget initiativ, og der våpnene er slikt som kniver, økser og biler. Det er altså ikke snakk om en kamp utført av væpnede grupper eller terrorceller, men om reaksjoner fra vanlige folk.

Noe av forklaringen ligger i frustrasjonen etter at håpet om en palestinsk stat ble avlivet i vårens mislykkede fredsforhandlinger, og etter ødeleggelsene i Gaza i sommer. Det er ingen lyspunkter i sikte for den palestinske befolkningen på Vestbredden.

Men det nye og farlige er at religion er i ferd med å bli en viktig motivasjon. Muslimene opplever at deres hellige steder i Jerusalem er under angrep, noe som utløser spesielt sterke reaksjoner.

Jeg var selv i Nablus da et medlem av den israelske nasjonalforsamlingen Knesset sammen med en gruppe tilhengere prøvde å ta seg inn på området ved Al Aqsa-moskeen tirsdag for to uker siden. De ble stanset av israelsk politi, og det oppsto skyting og tumulter ved moskeen. De rundt meg som hørte på radionyhetene, forsto det som at jødene var i ferd med å gå til angrep på det hellige stedet.

Dette var bare en av mange slike episoder det siste halvåret. En politisk og religiøs gruppering i Israel arbeider aktivt for at jødene skal få rett til å ha et bønnested blant de muslimske helligdommene på det jødene kaller Tempelhøyden – der tempelet sto i det gamle Israel. De mener både religionsfriheten og Israels historiske rettigheter tilsier at jøder må ha ha sin del av helligdommen.

LES OGSÅ: Striden om Tempelhøyden eskalerer

Men de fleste muslimer ser dette i forbindelse med ytterliggående gruppers planer om å bygge et tredje tempel i de muslimske helligdommenes sted. Hamas har i sin propaganda utnyttet dette, og har stadig sendt ut oppfordringer om å reise seg til kamp for helligdommene.

For Hamas er dette et ledd i kampen for å overta ledelsen for palestinerne også på Vestbredden. Frykten for det er nok forklaringen på at også palestinernes president Mahmoud Abbas forrige uke gikk ut og ba palestinerne forsvare helligdommene.

Den israelske regjeringen anklager derfor nå Abbas for å være inspirator for ugjerningen i synagogen. Men de vet nok også at Abbas spiller liten rolle for den jevne palestiner. Dette er snarere et forsøk på å delegitimere Abbas i det internasjonale samfunn foran de diplomatiske kampene som forestår i FN og andre steder.

Bortsett fra det, har Netanyahu i denne krisen opptrådt forstandig og forsøkt å dempe motsetningene. Han har erklært at det ikke kommer på tale å endre status for de hellige stedene, og har inngått et samarbeid med kong Abdullah av Jordan for å bevare freden. Den jordanske kongen er vokter av muslimenes hellige steder på Haram al-Sharif, som er det arabiske navnet på Tempelhøyden.

Men utviklingen presses nå fram av religiøse følelser og av grupper som utnytter dem. Det er en nesten ukontrollerbar utvikling, som vi neppe har sett slutten på.

[ Diskutér denne kommentaren på Verdidebatt! ]