Oppskriften på forvirring

«Personlig kristen» bør gå ut av språket. Hvis ikke 
gjør vi hverandre en bjørnetjeneste.

Før betød begrepet «personlig kristen« at man offentlig bekjente troen, blant annet ved å være engasjert i en menighet og å gå til nattverd. Slik er det ikke lenger.
Publisert Sist oppdatert

Forhåpentlig er det lenge siden du leste i Vårt Land om en «personlig kristen». Da jeg vokste opp på 80- og 90-tallet, var en «personlig kristen» en som gikk i kirken og ba til Gud ofte. Nå kan det like gjerne beskrive en som tror på gud med liten g og som synes kirkegang er helt fjernt. Det kommer helt an på hvem du spør.

Ikke entydig

«Personlig kristen» er ikke det eneste begrepet som bør kasseres fordi det ikke lenger er entydig. Ordet «bjørnetjeneste» stammer fra en fabel som den franske dikteren Jean de La Fontaine utga i 1678: En mann hadde en tam bjørn som ville slå i hjel en flue på eierens ansikt. Selvsagt var presisjonen for dårlig og kraften for stor, og det endte med at det var mannen som måtte bøte med livet.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP