Lyden av skjør stillhet

Møtet med det hellige er ikke spektakulært. Sist søndag opplevde jeg det i svømmehallen.

Møtet med det hellige er aldri spektakulært og aldri rekvirert. Tvert om, skriver vår spaltist. Han forteller om da han tok med sin sønn til svømmehallen.
Publisert Sist oppdatert

Søndag dro jeg og fireåringen min til det nye svømmeanlegget på Nygårdstangen i Bergen. I garderoben havnet vi ved siden av det som måtte være et brødrepar. De kan ha vært 16 og 14 år gamle og gikk hånd i hånd. Den yngste var alvorlig funksjonshemmet.

Vi holdt omtrent den samme rytmen. Storebroren hjalp lille­broren, ømt og tålmodig: Med skoene, jakka, sokkene, låsen til klesskapet, badebuksa, dusjingen og innsåpingen.

Den yngste gutten nærmest dirret av forventning, og holdt skjelvende fast i brorens arm for ikke å skli på de glatte flisene. Den eldste besvarte de nølende og tillitsfulle blikkene med et forsikrende smil.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP