Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Det er ikke holdbart eller moralsk riktig at Norge skal bade i penger, mens Ukraina bader i blod. En ting er å være et rikt land, en annen ting er å være krigsprofitør.
Akkurat nå er bildet av Norge blant våre nærmeste allierte at vi tjener uforholdsmessig mye på den ukrainske lidelsen, som følge av de ekstraordinære gassinntektene. Målt opp mot hva vi bidrar med, får vi for mye igjen. Det ser våre allierte.
Vi har pengene
Som tidligere oljefondssjef Knut Kjær og en rekke andre økonomer skrev i Aftenposten i helgen: Handlingsregelen må ikke stå i veien for en kraftig økning av støtten til Ukraina. Det er på tide at Norge åpner pengebingen på en måte som monner for de ukrainske kvinnene og mennene som kjemper i skyttergravene.
Ikke bare vil det redde Ukraina, men også trygge oss selv. Det er fordi en russisk seier i Ukraina vil være en stor sikkerhetsrisiko for Norge i løpet av meget kort tid. Et russisk tap vil derimot sikre Norges sikkerhet i lang tid fremover.
Derfor er det tydelig at nå ikke er tidspunktet for å sitte stille i båten og se renteinntektene i Oljefondet vokse.
Nordmenns trygghet kan ikke være gjenstand for partipolitiske markeringer
Erfaringen fra mellomkrigstiden var at mange ledere så at de kunne gjort mye annerledes. Mye tyder på at vi igjen lever i en mellomkrigstid. Derfor må norske politikere ta modige og dristige valg for å sikre vårt land, våre allierte og global sikkerhet.
De utfordringene vi står overfor krever mer enn at vi gir Ukraina en større del av inntektene fra Oljefondet. Det må gjøres reelle og drastiske omprioriteringer også i norsk økonomi. USA har i flere tiår sikret oss gjennom å barbere sin egen velferdsstat. Vi må derfor tenke nøye gjennom vår egen distrikts- og velferdspolitikk dersom vi i større grad skal sørge for vår egen sikkerhet.
På tide å ta ansvar
Disse spørsmålene må politikerne på Stortinget i fellesskap ta ansvar for. Nordmenns trygghet kan ikke være gjenstand for partipolitiske markeringer.
Fordi norske politikere har ventet for lenge med å ruste opp, blir det nå ekstremt dyrt og vi har altfor knapp tid. Målt opp mot situasjonen internt i Nato og i Ukraina, er forsvarsforliket på Stortinget bare en begynnelse. Det er tydelig at også den norske totalberedskapen er for svak. Til sammenligning med Finland mangler Norge strategiske lagre av mat, medisiner, blod og tilfredsstillende tilfluktsrom.
Det vil bli dyrt å få på plass, men helt nødvendig. For få år siden var bomber over Kyiv en utenkelig tanke. Vi må legge planene og ha beredskapen klar dersom bombene regner over Madla, Frogner, Sandviken og Midtbyen.
Det som skjer rundt oss bør ikke skape panikk, men være en viktig vekker slik at vi holder hodet kaldt og gjør de riktige grepene.
Som den polske statsministeren Donald Tusk sa denne helgen: «Dette er et paradoks, hør hvordan det lyder: 500 millioner europeere spør 300 millioner amerikanere om å beskytte seg mot 140 millioner russere. Hvis du kan telle, stol på deg selv.»
Dersom vi tar større ansvar for egen sikkerhet, kan vi forhåpentligvis fortsette å leve i fred.