Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Leder av Senterpartiets ungdomsorganisasjon, Nils Forren, tenker nå høyt om å bytte samarbeidspartnere. Interessant nok omtaler NRK dette som at «å krysse midtstreken er politisk kryptonitt» og at ungdomspartiet vil «bytte til borgerlig side»
NRK bruker dermed både en forenklet og ideologisk måte å forstå og forklare norsk politikk. En klar todeling i politikken ble opprinnelig definert av Høyre og Ap. Det har alltid gagnet disse to partiene å definere norsk politikk som to stridende blokker som ledes av hvert sitt styringsparti. I dette bildet er de andre – og tidvis mindre partiene – nærmest som politisk krydder å regne. De blir forstått som særinteressepartier på begge sider.
Grunnen er denne: Dersom man deler norsk politikk i to blokker, er Høyre og Ap de politiske sentrumspartiene internt i hver sin blokk. For sentrumspartiene er konsekvensen at de blir redusert til fløypartier internt i en av de to blokkene, og dermed mister sin naturlige vippekraft.
Det er forfriskende at lederen i Senterungdommen tar til orde for Sp-samarbeid til begge sider. Kanskje kan det revitalisere sentrum som vippekraft i norsk politikk
Sentrum som selvstendig kraft
Nå kan det se ut til at lederen i Senterungdommen viser en vilje til å utfordre denne blokk-tenkningen. Riktignok gjør han det på en måte som tar utgangspunktet i blokkene og sier at han føler seg mer hjemme på høyresiden.
Men det kan også godt hende at Frps eventyrlige vekst har rokket ved noe av den gamle tenkningen rundt to styringspartier som bestemmer i norsk politikk.
For øyeblikket er det lite som tyder på at topper i Høyre, Frp og Sp kommer til å diskutere regjeringssamarbeid med det første. Likevel er det verdt å merke seg at den gamle ideen om at et sentrumsparti som Sp kan samarbeide til begge sider, har fått et viss revitalisering.
Vippekraften i sentrum
For det er her sentrumspartiene i norsk politikk kan ha sin styrke: å kunne samarbeide til begge sider. Men om sentrumspartienes vippeposisjon skal tas i bruk må sentrumspartier som Sp, KrF, Venstre og MDG ta makten tilbake og ikke svelge unna en forenklet toblokks-tenkning, som åpenbart svekker dem.
For mange vil det være vanskelig å se for seg at Sp skal sitte i regjering med Høyre og Frp. Uansett er det politisk gjennomslag som må avgjøre samarbeidet, både for Sp og for alle andre partier. Men det er både interessant og forfriskende at lederen i Senterungdommen tar til orde for at Sp kan samarbeide til begge sider. Kanskje kan utspillet revitalisere ideen om sentrum som en vippekraft i norsk politikk.