Leder

Nei til karakterdemping i skolen

Vi lever i et samfunn som belønner gode resultater. Så lenge det er slik, er det dårlig gjort overfor elevene å ikke forberede dem på konkurranse og press.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Denne uken kunne NRK melde om forskning på en ny trend, nemlig karakterdemping i skolen. Karakterdemping går ut på at ungdomsskoler og videregående skoler lar være å gi elevene karakterer gjennom semesteret. I stedet får de andre typer tilbakemelding av lærerne – hva slags tilbakemelding varierer fra skole til skole og lærer til lærer.

Hensikten med karakterdemping er å minske stress og press i skolen. Elevene skal få tilbakemeldinger som i større grad tar hensyn til den enkeltes forutsetninger for å gjøre skolearbeid, og ikke bli målt opp mot samme skala som ungdommer med andre forutsetninger. Dette fremstår som en human tanke.

Dersom målet er å unngå prestasjonspress hos elevene, fungerer ikke praksisen

Forvirring og usikkerhet

Imidlertid skaper praksisen stor misnøye blant elevene, forteller ungdommen som er intervjuet av NRK. For de får jo karakterer på slutten av semesteret. Når alle til sist blir vurdert etter den samme skalaen, er de ofte ikke forberedt på hvor de havner. En elev forteller NRK at mange blir overrasket over hvor lav karakter de får på karakterkortet, fordi de bare har fått positive tilbakemeldinger av læreren underveis. Med andre ord kan karakterdemping legge til rette for forvirring og usikkerhet.

Alle elevene vet at karakterene de får på vitnemålet har stor betydning for deres videre utdanningsmuligheter. Det skaper i seg selv et press. Og det presset gjelder uansett om lærerne legger et slør over vurderingene de gjør. Ja, det blir faktisk enda vanskeligere å forholde seg til enn et press med klare parametre.

Sikrer de dyktigste

Intensjonen med karakterdemping er god. Men dersom målet er å unngå prestasjonspress hos elevene, fungerer ikke praksisen godt nok. Det som i så fall må til, er et helt annerledes opptakssystem. For det som skaper presset, er at mange elever søker seg til de samme studiene og at disse studiene har begrenset med plasser. Det skaper konkurranse mellom elevene om å ha et høyest mulig snitt, slik at de vinner den studieplassen de ønsker seg.

Så lenge dette er måten samfunnet har bestemt seg for å organisere inntak i både videregående skole og høyere utdanning, kommer karakterer til å spille en rolle og karakterpress til å være en realitet. Det er brutalt. Like fullt er det slik at samfunnet trenger at flinke folk kommer inn på de vanskelige studiene. Det er viktig å ha forutsetningene, både intellektuelt og når det gjelder motivasjon, til å gjennomføre et krevende studium. Å tillate konkurranse for hvem som kommer inn, sikrer dermed de dyktigste kandidatene.

Vi lever i et meritokratisk samfunn, altså et samfunn som belønner gode resultater. Så lenge det er slik, er det dårlig gjort overfor elevene å late som noe annet og å ikke forberede dem på konkurranse og press.

Vårt Land

Mer fra: Leder