Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Tirsdag 3. desember vedtar Stortinget en ny abortlov.
Tidligere har Norge hatt en abortlov som var en tydelig avveining mellom fosterets rett til liv, og kvinnens rett til selvbestemmelse. Debatten er krevende. To viktige etiske hensyn står mot hverandre, fosterets rett til vern og kvinnens rett selvbestemmelse.
I dag svekkes en pillar i norsk abortlovgivning, nemlig fosterets graderte vern. Fosterets selvstendige rettsvern fjernes helt fram til det nesten er levedyktig. Et foster i uke 18 er ca. 20 cm langt, kan gjøre grimaser, og registrere lys og lyd. Det er få uker unna å overleve en fødsel.
Svakt rettsvern
Når det gjelder aborter etter uke 12, så handler det ofte om fostre som er syke eller har kraftige avvik. Det gjør ikke diskusjonen enklere, men den må likevel tas.
Det er to hovedargumenter mot nemndene. Det ene er at de er en belastning uten at de gir noe reellt vern. Nemdene sier nemlig sjelden nei. Men da fjernes et svakt rettsvern med et argument om at det har blitt praktisert svakt.
Senaborter handler i all hovedsak om fostre med alvorlig sykdom eller krevende misdannelser. Det er krevende situasjoner, og kvinnens rett til selvbestemmelse må vektlegges mer.
Lovens etiske signal
Da argumenteres det for at vi må ha tiltro til at kvinnen kan velge etisk riktig i denne situasjonen. Men hva er det etisk riktige? «Hva som er etisk rett er det vi som samfunn som bestemmer gjennom grensene i abortloven», skriver økonom og jurist Gøril Bjerkan i et innlegg i DN. Etikk er ikke en ren privatsak, men alltid resultat av en dialog mellom individ og omgivelser.
Når fosterets rettsvern fjernes helt og holdent fram til uke 18 sier loven at her trengs det ingen avveininger, og slutter dermed å bidra i den etiske samtalen. Abort fram til nesten levedyktig alder blir nå en privatsak. Kvinnen kan velge helt fritt, og det er ingen instanser som kan hjelpe kvinner som eventuelt er under press fra nærmiljø om å velge abort.
Hvis noen velger å abortere på grunnlag av kjønn, eller andre egenskaper tester viser, vil det altså være helt uproblematisk hvis vi skal ha våre felles lover som etisk rettesnor og samtalepartner.
Kaldere samfunn
Nemdene er ikke uproblematiske. Flere kvinner har opplevd dem som belastende i en vanskelig situasjon. Men å svekke fostrnes rett til liv er heller ikke uproblematisk. Etiske dilemmaer har ikke etisk perfekte løsninger. Også her må samfunnet gjøre en avveining mellom individets behov og samfunnets behov. «Nemndene har noen kostnader for individet, men gjør at vi som fellesskap holder oss med en etisk standard vi er komfortabel med i spørsmålet om grensen mellom liv og død», skriver Bjerkan. Det er kloke ord. I tillegg utgjør et «ja» fra en nemnd en forankring utenfor kvinnen selv, noe som kan oppleves støttende.
Respekten for livet svekkes når de svakeste blant oss fratas alt vern. Kravet om uke 22 fremmes allerede. Det er den logiske sluttstasjonen når fosteret forsøkes usynliggjort i debatten.
Den nye abortloven er i tråd med en tidsånd som gir det friske og vellykkede livet større verdi enn det syke og krevende. Vi får et kaldere samfunn når menneskeverdet graderes.