Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Det er nå en økende trend i republikanske stater i USA at bøker forbys fra skolebibliotek. Staten Florida går i front og forbyr etter hvert et høyt antall bøker. Men det gjelder stadig flere stater. Mer enn 10.000 bøker ble i løpet av skoleåret 2023–2024 fjernet fra amerikanske skoler. Tallene kommer fra den amerikanske bibliotekforeningen American Library Association, ifølge nettsidene til Norsk bibliotekforening. Også i offentlige bibliotek økte antall forsøk på å få titler sensurert med 92 prosent.
I 17 stater var det forsøk på å forby mer enn 100 bøker: Colorado, Connecticut, Florida, Idaho, Illinois, Iowa, Kentucky, Maryland, Missouri, North Carolina, Ohio, Pennsylvania, Tennessee, Texas, Utah, Virginia og Wisconsin.
Blant titlene som tidligere er sensurert er særlig bøker som beskriver LHBTQ-erfaringer. Også klassikere som Harper Lees Drep ikke en sangfugl (1960), Toni Morrisons De blåeste øyne (1970) og William Goldings Fluenes herre (1954) er titler som er fjernet fra skoler og bibliotek i USA.
I en undersøkelse som ble gjort i fjor går det fram at sju prosent av svenske biblioteksjefer opplever å bli utsatt for politisk press. Årets undersøkelse viser at tallet er gått opp til ni prosent i år.
Stadig flere titler
Dagbladet omtalte nylig årets liste over bøker som er forbudt kommet, og blant titlene er Normale mennesker av Sally Rooney, Tjenerinnens beretning (A Handmaid’s Tale) av Margaret Atwood og den svenske boka av Stieg Larsson Menn som hater kvinner (The girl with the dragon tattoo). Alle er bøker som er så populære at de er blitt til film eller TV-serier.
Noen av disse bøkene blir fjernet med utgangspunkt i en ny lov i Florida som lar innbyggere rapportere boktitler de anser som «upassende eller pornografiske». Mange vil reagere på at disse bøkene skal være pornografiske, siden de nettopp tar opp temaet på en kritisk måte. Men det ser ikke ut til å spille noen rolle.
Forbudte bøker-uka i Norge
I en undersøkelse som ble gjort i fjor går det fram at sju prosent av svenske biblioteksjefer opplever å bli utsatt for politisk press. Årets undersøkelse viser at tallet er gått opp til ni prosent i år. Det kan indikere at slikt press kan finnes også i Norge.
Norsk bibliotekforening og Norske PEN slår fast at friheten til å lese er under press, og arrangerte for første gang en egen «Forbudte bøker-uke» i Norge. Det samme skal de gjøre neste år.
I en uttalelse skriver Ann-Magrit Austenå, styreleder PEN Norge og Helene Heger Voldner, leder Norsk bibliotekforening at «vårt samfunns viktigste våpen mot sensur og angrep på ytringsfriheten er opplysning.» De mener fri tilgang til informasjon og fri meningsutveksling er en forutsetning for å opprettholde tilliten til de politiske institusjonene og demokratiet.
Det som skjer i USA er faretruende og står i stil med andre antidemokratiske elementer i det amerikanske samfunnet. Derfor er det viktig at vi løfter debatten om ytringsfrihet og sensur i den norske samfunnsdebatten.