Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
I august 2024 trådte en ny opplæringslov i kraft i skolen. Loven forbyr all form for forkynnelse i skolen. I kjølvannet av den nye loven har det blitt en diskusjon om loven medfører forbud mot skolegudstjenester. Human-Etisk Forbund (Hef) hevder at den nye loven innebære et klart forbud. Christian Lomsdalen, som er styreleder i Hef, viser til at det ikke finnes en egen unntaksbestemmelse i loven. Han mener det derfor ikke gis rom for å arrangere skolegudstjenester.
Det er en kjent sak at lovforarbeidene er en viktig rettskilde. I dette tilfellet er det åpenbart at loven ikke var ment å forby skolegudstjenester
Kunnskapsministeren bekrefter
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun bekrefter overfor Vårt Land at den nye opplæringsloven tillater å arrangere skolegudstjenester: «Skoler har anledning til å tilby elever som ønsker det, å delta på skolegudstjeneste. Julefeiring og tradisjonene knyttet til den, er viktig for veldig mange, også mange som ikke anser seg som kristne. Det er fint at elevene både lærer om julen, tradisjoner og at alle får oppleve fellesskap og hygge rundt aktiviteter man gjør sammen», sier hun.
Kunnskapsministeren viser til forarbeidene til den nye opplæringsloven. Hun mener forarbeidene viser at det skal være lov å avholde skolegudstjenester. Utdanningsdirektoratet (Udir) har publisert en ny veileder som presiserte at forbudet mot forkynnelse ikke skal ramme muligheten for å arrangere skolegudstjenester.
Dette bestrides av Hef. De mener problemet med den nye opplæringsloven er at den ikke har tatt høyde for hvilke konsekvenser den får, og mener at loven ikke har en egen hjemmel for unntaket fra forbudet mot forkynnelse.
HEF overser forarbeidet til loven
Hef forsøker å legge et juridisk kort på bordet, ved å hevde at det ikke finnes hjemmel for unntak i loven. På den andre siden vender Hef det blinde øyet til når det gjelder forarbeidene til loven. Forarbeidet er ikke bare en viktig rettskilde, men den kilden jurister og ikke-jurister gjerne går til for å se hva lovgivers intensjon var. Den kan også vise hva som er lovens formål. I dette tilfellet er det åpenbart at loven ikke var ment å forby skolegudstjensten.
Når det er sagt har regjeringen gjort en altfor dårlig jobb med å sikre denne intensjonen i selve lovteksten. Her bør både regjering og et flertall på Stortinget endre lovteksten og sørge for et klarere regelverk for framtiden, slik at vi slipper å bruke tid på diskusjoner om ting som alt er avgjort. Og om det skulle være noen tvil: Vårt Land mener skolegudstjenester er av det gode.