Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Hva gjør norske forlag i dag om Norge blir okkupert og en autoritær makt tar kontroll over produksjonen av bøkene? Legger de driften ned og sier de ikke kan gå på kompromiss med ytringsfriheten? Eller sier de ja til å la seg kontrollere og arbeide under sensur, samtidig som de prøver å gjøre motstand i det stille?
Under Den andre verdenskrigen valgte det store flertallet av norske forlag å gjøre det siste. Og de to store, Aschehoug og Gyldendal, tjente millioner på å holde produksjonen i gang.
Lite informasjon
Verken Aschehoug eller Gyldendal støttet nazismen eller okkupasjonsmakten. Men som Vårt Land skrev sist helg, har de heller ikke tatt noe oppgjør med at de tjente millioner på å holde driften i gang under Quislings NS-styre.
Det er bra med en leder i Forleggerforeningen som ser at litteraturpolitikk ikke kan blir gjort til kakepynt, som hun selv sier
Norske forfattere har i årene etter krigen blitt gått etter i sømmene for hvor de stod og hva de skrev under krigen, sist da debatten om æresretten blusset opp i 2018. Da valgte Den Norske Forfatterforeningen å beklage til forfatterene som ble anklaget for samarbeid med tyskerne under krigen. Det fikk forfatterne Kjartan Fløgstad, Tore Rem og Espen Søbye til å reagere. Debatten viste at spørsmålet om skyld var problematisk, men også nødvendig å diskutere. Rollen og ansvaret til de norske forlagene, som ga ut bøkene under krigen, vet vi merkelig lite om.
Kontrollere lesingen i folket
Derfor er det også underlig når Mads Nygaard, forlegger i Aschehoug, sier at han synes det store bildet om forlagene under krigen er lett å lese. Her viser Trine Skei Grande, leder for Forleggerforeningen, en større forståelse for det prinsipielt problematiske i forlagenes rolle under krigen.
Hun peker på at autoritære regimer har forstått hvor viktig det er å kontrollere lesingen i folket. Dermed trekker hun en linje fra krigen og fram til vår tid. Hun sier ikke at det alltid handler om direkte sensur, men om å ha kontroll over hvilke bøker som blir gitt ut. Det er bra med en leder i Forleggerforeningen som ser at litteraturpolitikk ikke kan blir gjort til kakepynt, som hun selv sier.
Fortsatt aktuelt
Vi blir aldri ferdig med krigen. Det er blitt en klisjé som likevel stemmer. Denne høsten er det helt åpenbart, med nye storfilmer om både Vidkun Quisling og Gunnar Sønsteby. Her i avisa har krigen også blitt aktualisert når vi har skrevet om hvordan fengselspresten som besøkte Quising i fangeskap brøt taushetsplikten, og da vi fortalte historien om Kristen Samling – en bevegelse med kristne NS-sympatisører.
Grunnen til at krigen ikke mister sin aktualitet, er åpenbar. Valgene som blir tatt, de store dilemmaene og de moralske gråsonene som oppstår under okkupasjon og i væpnede konflikter, setter våre fremste verdier på spissen. Frihet og demokrati er lett å snakke om i fredstid, men straffes raskt med døden i krigstid.
Uten å belyse og diskutere dette, vil vi også få en dårlig forståelse for hvordan møte tilsvarende utfordringer i framtiden.