Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Denne uka har Vårt Land hatt et større intervju med feministen og abortmotstanderen Anne Enger. Hun sier blant annet: «Mitt grunnsyn på abort har alltid stått fast: at enhver abort er en etisk konflikt.»
Mange kjenner Enger som «nei-dronninga» fra EU-debatten. Selv om aksjonen mot EU i 1994 hadde mange markante personer, så var Enger dens aller viktigste frontfigur. Enger har en lang og innholdsrik politisk karriere bak seg. Hun var Sp-leder 1991–99, stortingsrepresentant 1985–2001, hun var vært kulturminister og fungerte som både statsminister og olje- og energiminister i sentrumsregjeringen.
Etter at hun forsvant ut fra rikspolitikken hadde hun en rekke jobber og verv som fylkesmann i Østfold, styreleder i Sykehuset Innlandet og Nationaltheatret. Og hun ledet den regjeringsoppnevnte Likelønnskommisjonen. I dag sitter Anne Enger i Nobelkomiteen.
Hun har en lengre merittliste enn de fleste. Men hun startet sitt politiske engasjement under abortkampen på slutten av 70-tallet. Hun var en periode sekretariatsleder i aksjonsgruppa Folkeaksjonen mot fri abort.
Den som ikke har lest Vårt Lands intervju med Enger bør definitivt gjøre det.
Kampen mot 12 uker
Enger er fortsatt kritisk til selvbestemt abort. Hun støtter dagens abortlov som et kompromiss. Enger sier blant annet: «Det er avgjørende viktig med politiske kompromiss, fordi vi må leve med etiske konflikter. I 50 år har det vært bred enighet om loven. Det er også viktig for meg at aborttallene har gått ned i tida etter kvinnen fikk fri abort til uke 12. Det synes jeg er veldig fint.» Hun legger også vekt på at fosteret får økt rettsvern utover i svangerskapet.
Enger står dermed på samme sted som ganske mange kristne som er kritiske til abort, men likevel støtter dagens abortlov fordi den er et kompromiss der flere hensyn er forsøkt ivaretatt. Mange i denne gruppen legger vekt på at det er umulig å tenke seg et samfunn der det ikke blir foretatt aborter.
Enger argumenterer også med hvorfor selvbestemt abort ikke bør utvides til uke 18, selv om hun ikke nødvendigvis tror det vil føre til flere aborter. Hun peker nettopp på det økende rettsvernet som dagens lov gir, som noe verdifullt.
Den som ikke har lest Vårt Lands intervju med Enger bør definitivt gjøre det. Hennes refleksjoner og hennes etiske veiing av hensyn og hennes syn på vanskelige etiske kompromisser som politikere står i, er viktige innspill i vår samtid der ytterpunktene og polariseringen høres best.
