Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Den siste tiden har særlig NRK, i flere saker, belyst manglende rettigheter eller tilrettelegging for unge som får barn.Én sak handler om Juliett som fant ut av egne rettigheter ved en tilfeldighet. Hun ble gravid som student, men måtte stå timevis i telefonkø og skaffe seg printer for å få penger hun hadde krav på. Hun sto fram i NRK for å hjelpe andre unge mødre i samme situasjon.
En annen sak handler om studenten Maiken som ikke får fri fra praksis til å amme babyen sin. Den tida hun ammer må hun ta igjen. Hun gjør som myndighetene har bedt om, å føde barn. Vanlige ansatte har rett til fri en time daglig for å amme, men dette gjelder ikke for praksisstudenten Maiken.
En tredje sak handler om gravide Marita som er helt nyutdannet og faller mellom to stoler. Hverken Nav eller Lånekassen kan gi henne full støtte etter fødselen. Statsråd Kjersti Toppe viser til det nylig nedsatte fødselsutvalget, som skal se på nettopp slike problem for unge og vordende foreldre.
Når en stor andel av befolkningen tar utdanning, betyr det at andelen kvinner som får barn i voksen alder går opp, og at folk i praksis får færre barn.
Særlig vanskelig for studenter
Fellesnevneren for disse historiene er at rettighetene ikke er gode nok for unge foreldre. Og det finnes garantert flere eksempler enn de NRK har tatt opp i høst. Fra tidligere saker i Vårt Land kjenner vi til slike tilfeller. Det er særlig studenter som får barn som faller utenom de gode, norske ordningene.
Norsk foreldrestønad bygger på prinsippet om at kvinnen som får permisjon skal ha vært i jobb seks av de ti siste månedene for å tjene opp rettigheter. En gang i tiden kan dette ha vært et greit prinsipp, men det fungerer dårlig nå. Det gjør blant annet at mange venter med å få barn til etter utdanning og noe tid i arbeidslivet. Når en stor andel av befolkningen tar utdanning, betyr det at andelen kvinner som får barn i voksen alder går opp, og at folk i praksis får færre barn.
Når mange kvinner tar høyere utdanning må vi tilrettelegge for at de har ordninger det går an å leve av.
Kjeft fra ansvarlig redaktør
Forrige uke publiserte Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum kommentaren «Har vært lite på Stortinget – får millioner i foreldrepenger». Kommentaren dreier seg om Senterpartiets stortingsrepresentant Anja Ninasdotter Abusland. Hun ble valgt inn på Stortinget i 2021 og har siden født to barn. Stavrum problematiserer dette. Heldigvis har Stavrum fått gjennomgå etter kommentaren. Selvsagt skal vi også ha stortingsrepresentanter som er i en alder der man får barn.
Disse sakene kan synes krevende og kostbare. Men alle handler om samme tema: I dag får vi for få barn til å opprettholde befolkningen. Når befolkningen stadig blir eldre, er det for få til å bære økonomien. Dersom vi ønsker at unge skal få flere barn, må politikere legge til rette for det. Selvsagt koster det samfunnet penger. Men på sikt blir det dyrere og vanskeligere å la være. Toppe bør derfor sette opp farten.