Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Når det ser ut til å bli lite penger, finnes det to handlingsalternativer: øke inntektene og kutte utgiftene. Den norske kirke har lenge hørt signalene fra politikere om kutt i bevilgningene. Det er allerede slik at realinntektene svekkes.
Øke inntektene
På den ene siden er dette et politisk spørsmål. Høyres Tage Pettersen har ved flere anledninger varslet endringer i støtten til tros- og livssamfunn, fordi ordningen har blitt for dyr for staten. Men slanking av ordningen trenger ikke innebære mindre penger til Den norske kirke (DNK). Fordi DNK defineres som folkekirke i Grunnloven, møter den andre forventninger enn de andre tros- og livssynssamfunnene. De oppgavene som tilligger DNK er dyre, og det er rimelig at staten finansierer dem særskilt, uten at det fører med seg samme betaling til andre sammenslutninger.
Om dette blir en politisk realitet, gjenstår å se. I Vårt Land i dag svarer leder i Hef, Christian Lomsdalen, på Bjørn Bores kommentar om finansiering, og mener han tar feil. Vi trenger å begynne fra nytt med et offentlig utvalg, mener Lomsdalen. Det er ikke nødvendigvis feil å begynne på nytt, men så lenge Grunnloven setter Den norske kirke i en særstilling og forventer for eksempel landsdekkende prestebetjening, er nettopp DNKs finansiering av et annet slag enn de andres.
Kirken kan ikke kutte her og der, men må legge bort hele felt
Kutte utgiftene
Men denne debatten kan ikke bare handle om det første handlingsalternativet. Det må også handle om det andre, om å kutte utgiftene. Kirkeverge i Oslo, Kjetil Haga, har denne uken levert et svært interessant utgangspunkt for debatt. Han vil verne førstelinjen og kutte i toppen av kirken. Det gjelder kirkelederes privilegier og festivitas knyttet til bispetjenesten, men mer interessant er det at han, som selv er byråkrat, peker på de byråkratiske funksjonene: Trenger DNK å følge forvaltningsloven? Trenger beslutningsstrukturen å være så omfattende?
I takt med at DNK har overtatt mange funksjoner som tidligere ble ivaretatt av statlige organer, er en økning i stillinger på enkelte områder uunngåelig. Ikke alt Haga foreslår er like realistisk. Men han har helt rett i sin ryggmargsrefleks. Enhver kirkefagstilling og administrativ stilling må rettferdiggjøre at den tar midlene fra en potensiell ansettelse av en prest, eller en annen vigslet eller ikke-vigslet menighetsarbeider. Innsparingen sentralt kan ikke bare skje ved å kutte en og annen stilling, men hele felt og deres arbeidsoppgaver må legges bort.
Når krybben er tom, bites hestene, heter det. Det må være et mål for debatter i DNK å ikke peke på hverandre når tidene blir trange. Skal kirken ha god helse også i årene fremover, må både luksuskutt og tilførsel av ny næring til.
