Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Skal vi tro de ferske tallene fra Norstat, i en undersøkelse utført for Dagsavisen, er det fortsatt sterk støtte til kongehuset. Flertallet av de spurte i undersøkelsen sier de vil ha monarki i Norge også etter at kronprins Haakon tar over som regent. Det er betryggende at støtten er sterk, med tanke på alle krisene som har preget medienes dekning av kongehuset de siste månedene.
Ingen automatisk monarkidebatt
Det er forståelig at folk lar seg påvirke av stemningsbølger, kriser og negative saker. Det viste for eksempel NRKs undersøkelse tidligere i august, der over en tredel av de spurte hadde fått et mer negativt syn på kongehuset gjennom sommeren. Likevel sa over halvparten av de spurte i undersøkelsen at de ikke hadde endret syn. Det norske folk later til å ha en sterk lojalitet til monarkiet som styreform, og at mye av denne støtten knytter seg til de norske kongenes solide innsats i tiår etter tiår.
Tross skandaler og kriser, er det slik at kongehuset fremdeles, langt over hundre år etter at det ble gjeninnført i Norge, samler og forener det norske folk på en måte selv de fleste republikanere er enige i. Det kommer det også forhåpentligvis til å gjøre de neste hundre årene
Vi kan uansett ikke basere vår styreform på undersøkelser og tall, men heller hva som over tid fungerer for vårt samfunn. En av årsakene til at kongehuset har tjent oss godt, er den stabiliteten og den samlende effekten institusjonen har hatt. Flere av dem som ønsker å erstatte monarkiet med republikk, har benyttet krisene til å dra i gang en monarkidebatt. Det ser ikke ut til å ha lyktes – av gode grunner. Personlige kriser, lovbrudd og diskusjon om kommersielle avtaler, er noe annet enn diskusjon om hvem som skal være Norges statsoverhode. En del ser ut til å forvente at negative saker for kongehuset, nesten automatisk skal bety en reell diskusjon om monarkiet som styreform.
Forener og samler oss
Vi skal ikke kimse av de negative sakene som har preget kongehuset den siste tiden. For eksempel er det grunn til å støtte kronprins Haakons signaler om at det vil bli tatt en ny runde med Märtha Louise om hennes bruk av kongehuset i sitt kommersielle prosjekt. Det er høyaktuelt etter bryllupet i Geiranger. Det er likevel gode grunner til å tro at kronprinsen tar denne delen av kongehusets omdømme på stort alvor.
Tross skandaler og kriser, er det slik at kongehuset fremdeles, langt over hundre år etter at det ble gjeninnført i Norge, samler og forener det norske folk på en måte selv de fleste republikanere er enige i. Det kommer det også forhåpentligvis til å gjøre de neste hundre årene.
