Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
KrF er i krise etter den dramatiske avgangen til partileder Olaug Bollestad. Nok en gang rammes partiet av ødeleggende intern strid.
Valget av ny leder vil bli krevende, og partiet har fått en usedvanlig dårlig start på den lange valgkampen fram mot neste års valg.
Det er allikevel viktig å heve blikket, og se hva Bollestad har levert i sin korte lederperiode.
Mange trekker fram hennes personlige popularitet. Hennes inderlighet, ekthet, og et langt voksenliv utenfor broilerpolitikken, har gitt henne troverdighet og tyngde i viktige politiske debatter. Hun har blitt en av Norges mest populære politikere.
Populær
Bollestad har også greid å profilere KrFs hjertesaker på en måte som kommuniserer utenfor partiets absolutte grunnfjell. KrF har standpunkter med potensial til å appellere svært bredt, men denne politikken når ikke alltid ut når partiet blir for bekymret for egne kjernevelgere.
Bollestads personlige popularitet og evne til å kommunisere er ikke hennes viktigste arv. Det er selvsagt en fordel for et parti å ha en populær og profilert leder, men det er ikke alltid det resulterer i noe valgskred. Bare spør Knut Arild Hareide.
Bygget nytt fundament
Den viktige arven ligger et annet sted. I Bollestads lederperiode har partiet fått et fundament de kan bygge videre på. Under Bollestad ble det ulykksalige retningsvalget utløst av Knut Arild Hareide lagt dødt og begravet. Retningsvalget var modig, men ble en katastrofe for partiet. Det red KrF som en mare i flere år etter at striden ble avgjort.
Det er en viktig del av ledergjerningen å avverge at slike stridigheter oppstår
—
Som sentrumsparti vil KrF alltid stå i et kontinuerlig retningsvalg, den posisjonen er kjernen til sentrumspartiers makt. Det er en diskusjon som aldri kan forsvinne. Det viktige er at under Bollestad sluttet de bitre frontene etter 2018 å dominere partiets indre liv og ytre omdømme. KrF ble til ett parti igjen. Stemningen på grasrota var god, og mange målinger startet med det magiske tallet 4.
Dessverre endte det galt. De neste dagene vil vi forhåpentligvis få vite mer om bakgrunnen for den bitre interne striden og den triste avgangen. Vi vil få høre svært forskjellige forklaringer om hvem som har skylden for bråket. Det er likevel viktig å huske på at det er en viktig del av ledergjerningen å avverge at slike stridigheter oppstår.
Lederens oppgave
En leder kan aldri miste garderoben. Når store deler av partiapparatet vender seg mot leder så er det åpenbart grunn til å se kritisk på leders innsats, uansett hvor illojalt en mener noen har oppført seg. Når et landsmøte velger en leder så gir de lederen oppdraget å holde partiet og organisasjonen samlet. En velges ikke til å lede, en velges for å lede. Det oppdraget må en leder levere på.
Nå er krisen et faktum. Da er det viktig at partiet ikke drukner seg i en ny havarikommisjon. KrF bør anerkjenne den viktige innsatsen Bollestad har gjort for å bygge et fundament for en ny framtid for partiet, og bygge videre på det.
