Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Enhver bekymret sjel og enhver politiker som tenker ut over neste fireårsperiode, ser et problem avtegne seg i horisonten: Det fødes færre barn. Samtidig øker antallet unge som står utenfor studier og arbeidsliv. Til sammen betyr dette at fremtidens arbeidsstokk blir mindre, og må forsørge et større antall mennesker enn i dag.
«Hvordan få flere av dem som ikke jobber til å begynne å jobbe?»
Hvordan skal utfordringen løses og trendene snu? Det er mange som ønsker flere barnefødsler. Noen tar til orde for økt arbeidsinnvandring. Pensjonsalderen dyttes stadig nærmere gamlehjemmet. Og så er det dem som peker på den uutnyttede arbeidskraften som allerede er født og oppholder seg innen landets grenser.
Hvordan få flere av dem som ikke jobber til å begynne å jobbe?
Økning i trygd
Arbeidsledighetstrygd, AAP og uføretrygd er ordninger Norge skal være stolt av. Det er et adelsmerke for et solidarisk samfunn at vi kan brødfø hverandre i krevende tider. Trygd er i tillegg samfunnsstabiliserende, og dermed tjener også de som betaler andres trygd på systemet.
Like fullt er det bekymringsverdig at antallet personer på stønad stiger. Mange har tatt til orde for at arbeidslivet har blitt for hardt, slik at for mange må gi opp. Også tidsklemme og andre belastninger spiller inn. NAV forteller at en av årsakene til at det blir flere unge uføre er dårligere psykisk helse. NAV fungerer ikke optimalt, systemet er tungrodd, og på tross av økt strenghet går tallene feil vei.
Det finnes uføretilstander som gjør at et menneske definitivt ikke kan jobbe, og noen av dem er varige. Og så finnes det andre uføretilstander, som enten ikke er varige eller ikke umuliggjør all deltakelse i arbeidslivet. Skillet mellom uførhet og førhet er ikke absolutt, og det er i alle fall ikke statisk. Mennesker kan få bedre helse, arbeidsplasser kan tilrettelegges og innstillinger kan endre seg. Dette vet de fleste, men det er vanskelig å lage politikk av det uten å bli ubarmhjertig.
Arbeidets bieffekter
Derfor er det gledelig å lese om tiltakene gjennom OsloKollega, som Vårt Land nylig har skrevet om. Der forteller Cecilie Høgh om veien tilbake til arbeidslivet. Hun trodde hun kom til å bli ufør, men i dag har hun fast jobb. – Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier Høgh. OsloKollega arbeider målrettet med å hjelpe folk inn i arbeidslivet, og det får det til.
Å arbeide gjør vi først og fremst for å skaffe til veie midler til livets opphold. Men når vi gjør det, utløses også vidunderlige bieffekter som mestring, glede, relasjoner, trygghet, selvstendighet.
Lediggang er roten til alt ondt, heter det, og da må vi kunne si at det å være opptatt er roten til noe godt.
