Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Ekstremværet på grunn av klimaendringene har truffet oss i flere år allerede. Enkelte hevder at snøvær og kalde vintere beviser det motsatte. Men klimaendringene har mange og ulike konsekvenser.
Hetebølger og uvær
Allerede i april ble det meldt om at dette trolig vil bli den varmeste sommeren som er målt på hele sju år i Europa. Det er ventet en ekstremt het sommer i Sør-Europa. Den samme trenden ser vi over hele verden. Land som er varme fra før blir rammet aller hardest. 29. mai ble det meldt om varmerekord i India. I landets hovedstad New Delhi ble det først meldt om varmerekord på 49,9 grader. Men den ble ikke stående lenge. To dager etter ble den slått med rekordhøye 52,3 grader, meldte den indiske regjeringens værbyrå.
Vi vet hva vi trenger å gjøre dersom vi ønsker å sakke ned klimaendringene. Overforbruket vårt må ned. Det trengs politisk vilje og handlekraft før det er for sent.
I helga som ligger bak oss kunne vi lese om at uvær herjet flere steder i Europa. Minst syv personer mistet livet etter storm i Frankrike, Sveits og Italia. Uværet fortsatte til Sør-Sverige med full kraft. Det kraftige lavtrykket som traff førte til jordskred, flom, styrtregn, kraftig vind, lyn og torden. Det ble meldt om at flere mennesket var omkommet. Tre eldre mennesker døde nordøst i Frankrike etter at et tre knuste bilen. I Sveits omkom minst fire personer. Minst tre av dem døde fordi styrtregnet utløste jordskred. En mann er også funnet død på et hotell, politiet tror han ikke rakk å komme seg ut før flommen traff. Flere personer er savnet og flere hundre ble evakuert. Dette førte blant annet til masseevakuering og problemer med rent drikkevann.
Villere orkaner og mer snø
Langs norskekysten opplevde vi i år en serie med ekstreme stormer. Det blåste så hardt at det noen steder var orkan styrke. Bygninger ble ødelagt, veier og flyrom ble stengt.
Orkanen Beryl herjer nå i Karibia. Den er så sterk og farlig den blir omtalt som en «historisk orkan» og «ekstremt farlig». Ikke nok med det. Den kommer uvanlig tidlig i sesongen da slike uvær oppstår. Det er nå frykt for at dette kan bli en svært urolig vårsesong i området.
I vinter fikk Sørlandet uvanlig mye snø. Langs kysten der det vanligvis ikke er så mye snø, stoppet samfunnet opp. Flere steder kom ikke folk seg ut av husene på grunn av snømengden. I årene siden 1990 har det vært klart flere vintre med mye nedbør, sammenlignet hva det var tidligere på 1900-tallet, viser data fra Meteorologisk institutt.
Også dette skyldes klimaendringer. Det skyldes at kommer fuktig luft inn over Norge. Når denne fuktige luften vestfra møter kaldere luftmasser over land, så kan det falle veldig mye snø på Sørlandet om vinteren. Denne utviklingen kan vi se mer av.
Vi vet hva vi trenger å gjøre dersom vi ønsker å sakke ned klimaendringene. Overforbruket vårt må ned. Det trengs politisk vilje og handlekraft før det er for sent.