Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Det hører til sjeldenhetene, særlig i demokratiske stater, at ledelsen for de militære styrker går i rette med den politiske ledelsen i full offentlighet. Derfor vakte det oppmerksomhet da den offisielle talsmannen for det israelske forsvaret (IDF), generalmajor Daniel Hagari, denne uken sa at full seier over Hamas er en illusjon og at de israelske gislene ikke kan bringes levende hjem med fortsatt militærmakt.
Netanyahu synes å styre etter hva som må til for å overleve politisk, uten noen langsiktig plan
Det går midt imot hva statsminister Benjamin Netanyahu stadig sier: Krigen skal føres til fullstendig seier over Hamas og gislene kan bare bringes hjem ved å holde det militære presset mot Hamas oppe. Derfor reagerte også statsministeren kraftig på Hagaris uttalelser. Det er det militæres oppgave å utføre det de politiske myndigheter bestemmer, var hans klare beskjed.
Lytter ikke
Hærledelsen har allerede respondert at de selvfølgelig vil gjøre det de får ordre om. Men Hagaris utspill må forstås ut fra frustrasjonen hos hærledelsen over at statsministeren ikke tar hensyn til deres råd, og at det har vært slik over lang tid.
Det er også en annen som Netanyhu ikke lytter til: USAs president Joe Biden. Da Biden talte i Tel Aviv rett etter at Israel var rammet av terror 7. oktober, ba han Israel ikke gjenta samme feil som USA hadde gjort etter terrorangrepet i 2001. Biden sa ikke hva han tenkte på, men to ting er nærliggende: USA lot seg drive inn i en langvarig krig mot geriljastyrker i Afghanistan, som endte med nederlag. Og USA invaderte Irak og ga støtet til en langvarig krise i Midtøsten.
USAs plan
Den israelske hærledelsen frykter at de skal bli bundet i en årelang krig mot Hamas og andre motstandsgrupper i Gaza. Og de er skeptiske til å åpne en ny front mot Libanon, som kan vikle Israel inn i en krig som det ikke er sikkert de er forberedt på konsekvensene av.
Det er nettopp dette USA nå prøver å hindre med sitt intense diplomati i Midtøsten. Deres alternativ er en våpenhvile i Gaza, frigivelse av de israelske gislene etterfulgt av en plan for styring av et Gaza uten Hamas ved roret og en palestinsk stat som åpner for normalisering av Israels forhold til araberlandene.
Netanyhu synes å styre etter hva som må til for å overleve politisk, uten noen langsiktig plan. Vi frykter for hva det kan føre til både for Israel og for hele Midtøsten.
