Leder

EU-prosjektet har for lite folkelig forankring

Selv om stemmeandelen gikk noe opp i EU-valget, stemte kun 51 prosent. Det vitner om en manglende folkelig forankring.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

EU-valget er nettopp over. Det var et valg der befolkningen i EUs 27 medlemsland skulle velge 720 politikere som skal representere dem i EU-parlamentet. Totalt sett er 360 millioner innbyggere stemmeberettigede. EU-parlamentet eller Europaparlamentet er en av de lovgivende institusjonene i EU. Organet er direkte valgt av innbyggerne.

Kun 51 prosent brukte stemmerett

Opptellingene viser at det kun er rundt 51 prosent av EUs stemmeberettigede som har valgt å bruke stemmeretten ved dette EU-valget. Selv om dette kan bli den høyeste valgdeltagelse i EU-valg på 20 år, ligger årets valg kun så vidt over valgdeltagelsen i 2019. Da var det 50,66 prosent.

Det er selvsagt gledelig at valgprosenten kryper noe opp, men antallet som velger å bruke stemmeretten er likevel fortsatt lav. Det er foruroligende at kun halvparten av befolkningen bidrar i valget. Dette viser at EU har en utfordring med den folkelige forankringen. Folk er ikke nok engasjert i det som skjer i EU til at de bruker stemmeretten.

Det er åpenbart at EU som system må jobbe på mange nivåer med den demokratiske forankringen.

Ytre høyre fosser fram

Georg Riekeles, direktør i den Brussel-baserte tenketanken European Policy Centre sa på politisk kvarter mandag at han frykter mer uro og splittelse, og mindre tillit. Han mener vi er inne i en «skumringstid» i Europa. Han peker på at ytre høyre fikk 25 prosent oppslutning. Han peker på at dette er krefter som er mot overnasjonalt samarbeid, mot Nato, mot EU. Han mener vi må være på vakt, og hevder at mye av det som har vært grunnleggende ideer og verdier står på spill på sikt.

Dette til tross for at sentrum-høyrekoalisjonen EPP – med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i spissen – fikk aller størst oppslutning.

På tide å lytte

Det er altså to trender vi ser samtidig ved EU-valget. Det ene er at få går til valgurnene, til tross for at en krevende situasjon i Europa og verden. Den andre trenden er at protestpartiene fosser fram. Kombinasjonen av disse to trendene gjør kan indikere at mange vanlige EU-borgere ikke opplever at de blir lyttet til av dagens toppolitikere i EU. Hvis det er tilfelle, er det alvorlig.

Det er vanskelig å peke på et enkeltiltak som vil hjelpe. Men det er helt åpenbart at EU som system må jobbe på mange nivåer med den demokratiske forankringen. Det må blant annet jobbes for å oppnå en videre og mer demokratisk offentlighet.

Her må Europas beste ressurser tas i bruk. Det er mye som står på spill.






Vårt Land

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Leder