Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Er ateisme et livssyn? Ja, det kan det være, eventuelt et element i et livssyn.
Betyr det at Ateistene er et livssynssamfunn? Det spørsmålet er mer komplisert.
Barne- og familiedepartementet avslo i 2021 Ateistenes (tidl. Hedningesamfunnet) søknad om å bli registrert som livssynssamfunn. Etter en klagerunde, gikk de til sak mot staten. I tingretten i juni i fjor fikk staten medhold i sitt avslag på Ateistenes søknad. Ateistene anket, og fikk i april medhold i lagmannsretten: De er å regne som et livssynssamfunn etter norsk lov. Denne uken fikk vi vite at staten anker til Høyesterett.
Defineres et livssyn etter sitt innhold eller sine rammer? Retten skal ikke avgjøre om innholdet er rimelig, men hva som er et livssynssamfunn
Religionsbekjempelse?
Barne- og familiedepartementet skrev i sitt svar på en tidligere klage utfyllende om hvorfor Ateistene ble gitt avslag. Her henviser de til forarbeidet til loven (Prop. 130 L), der de beskriver sammenslutninger som faller utenfor livssynssamfunnsdefinisjonen, for eksempel «virksomheter som har andre hovedaktiviteter enn utøvelse av tro eller livssyn, for eksempel (...) å bekjempe religion eller livssyn». Departementet mener at Ateistenes hovedaktivitet er «knyttet til å bekjempe religion» og avslo på det grunnlaget søknaden. Ateistene på sin side anførte at de ikke bekjemper religion, men driver religionskritikk og jobber for et sekulært samfunn.
Det andre punktet som er viktig i Departementets forsvar for avslaget handler om utøvelse av livssyn. Departementet skal ikke avgjøre om menings- eller trosinnhold er legitimt eller rimelig, men om det er noe som utøves i sammenslutningens fellesskap. De mener at aktiviteten Ateistene har meldt inn nesten utelukkende har handlet om religionskritikk.
Praktikabelt?
Hadde dette spørsmålet bare vært et spørsmål om ordboksdefinisjoner, hadde det aldri havnet i rettsvesenet. Det handler nemlig om tilgang til støtteordningene Norge har for tros- og livssynssamfunn. Ordningene er rausere enn vi finner i andre land. Dermed er de helt avhengige av beskyttelse for å bestå: Ikke en hvilken som helst sammenslutning med mer enn 50 medlemmer kan registreres og få støtte.
I følge advokat Lotte Tvedt, som fører saken for staten, er det derfor viktig med «objektive og praktikable retningslinjer for hvem som kvalifiserer til å motta tilskudd.» Videre sier hun at «lagmannsrettens dom etterlater tvil om hvilke retningslinjer som gjelder per nå».
Til sammenlikning av egen situasjon har Ateistene selv anført at Åsatrufelleskapet ikke er et seriøst livssynssamfunn, fordi det «neppe finnes noen i Norge som virkelig tror på Odin og Tor.» Med andre ord legger de et innholdskriterium til grunn.
Dette er sakens kjerne og det en eventuell sak i Høyesterett må ta stilling til: Defineres et livssyn etter sitt innhold eller sine rammer? Det skal altså ikke avgjøres hva som er et rimelig livssyn, men hva som kan regnes som et livssynssamfunn.
Avgjørelsen vil få presedens og bli viktig for fremtidig livssynspolitikk i Norge. Vårt Land mener derfor at Høyesterett bør behandle anken.
