Hjelp når verden lider

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Hvorfor finnes lidelse? Det er et spørsmål mennesker har stilt seg til alle tider. Mange kvitter seg med både sinnsro og gudstro fordi de ikke finner ut av det. Men alternativet til å finne svaret – nemlig å avhjelpe lidelsen – virker ikke like akutt å engasjere seg i.

I en verden som ser utvikling mot det bedre som selvsagt, økte andelen mennesker i akutt hungersnød med rundt 10 prosent i fjor. Det gikk med andre ord feil vei, svimlende 24 millioner flere mennesker ble skjøvet til grensen for overlevelse. 2023 er femte år på rad med økning, etter en lengre periode der sult og fattigdom har minket på verdensbasis. Flere store kriser og krig har satt verden tiår tilbake humanitært sett.

Noe av det viktigste Norge kan gjøre mot sult på lang sikt, er å kutte i klimautslipp

Unngåelige tall

I dag lever en kvart milliard mennesker i sult. Mange av dem dør i sult også. Det skyldes ting som konflikt, krig, tørke og uår, og virker derfor ikke umiddelbart unngåelig. Men tilstander som gjør at noen dårlige år sender et lands befolkning ut i den ytterste nød, er unngåelige. Ytterligere klimaendringer og katastrofevær er unngåelig. Krig og konflikt er unngåelig. Og når ulykken er ute: Mangel på nødhjelp er unngåelig.

Generalsekretær i Kirkens nødhjelp, Dagfinn Høybråten, peker på krig og klimaendringer som de viktigste faktorene for høynet matusikkerhet. Noen områder får stor oppmerksomhet, for eksempel de rundt 1 million sultende på Gazastripen. Andre havner i skyggen, som for eksempel Sudan, der anslagsvis 18 millioner sulter. Når mediene skriver lite om området, utløses heller ikke den private og offentlige giverviljen. Også Afghanistan, Kongo, Etiopia, Nigeria, Syria og Jemen opplever vedvarende sultkriser.

Bistand og klimakutt

Strukturelle problemer trenger strukturelle løsninger. Nødhjelpen må økes, men det må også bistanden som bidrar og støtter opp under langsiktig utvikling med å bygge robuste samfunn. Høybråten forventer at 1 prosent av BNI settes av til bistand i revidert nasjonalbudsjett. Det støtter Vårt Land.

Likevel er det ikke til å komme fra at noe av det viktigste Norge kan gjøre på lang sikt er å kutte i klimautslipp og arbeide for at andre land gjør det samme. Ekstremvær ødelegger allerede i dag avlinger og infrastruktur, og det problemet kommer bare til å øke om vi ikke bremser utviklingen.

Her kan vi gjøre en innsats som monner, og det gjelder både den enkelte borger og den norske stat. Slik kan vi avhjelpe noe av lidelsen på jorden.