Vi trenger økt mobilisering

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Totalberedskap er ikke bare mer militært utstyr og flere milliarder til Forsvaret. For at vi skal sove tryggere om natten må hele beredskapsapparatet rigges om, og flere må delta. Økt beredskap vil føre til økt trygghet.

Dag Mossige i Stavanger Ap har foreslått at alle ungdommer bør ha ett år i militæret eller annen samfunnstjeneste. Forslaget har fått støtte fra flere i politikken, blant annet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. En måling utført av NRK viser at over 60 prosent av oss vil at unge skal inn i militær- eller annen samfunnstjeneste. Argumentet er at et slikt pliktår vil styrke og revitalisere den allmenne verneplikten, hvor flere innkalles. Allmenn verneplikt er et godt prinsipp.

Ikke nok med dagens verneplikt

I dag er nærmere 10.000 ungdommer inne i førstegangstjenesten hvert år. Hvert årskull består totalt av rundt 60.000 ungdommer. Med andre ord er det et fåtall av ungdommene som bidrar til vår felles trygghet årlig. Det er ikke sikkert at det vil være nok i fremtiden.

Å motivere befolkningen slik at viljen til beredskap øker er en viktig del av jobben. For øyeblikket er ikke kriseforståelsen i befolkningen i samsvarer med de scenarioene som skildres i rapporter fra norsk etterretning.

I en situasjon der verden blir mer urolig og Norge må øke beredskapen, er allmenn verneplikt et godt forslag. En slik ordning må rigges slik at den øker kompetansen og forståelse av situasjonen vi står i, men ikke alle som skal bidra, bør ha tradisjonell verneplikt i Forsvaret. Det er også selve hovedpoenget. En god beredskap handler om sivilt beredskap, god organisering på ulike plan. En del av dette bør være arbeid i for eksempel frivillige organisasjoner som Røde Kors og Norsk Folkehjelp.

Flere må ofre mer

Kritikere av forslaget, som Venstres stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik, mener forslaget om pliktår er autoritært. Hun argumenterer med at det er inngripende å ta et helt år av et liv, og at det ikke vil øke fellesskapsfølelsen å plassere ufaglærte og umotiverte ungdommer rundt omkring til plikttjeneste.

Thorsviks synspunkt må tas på alvor. Men hennes innvendig gir også grunn til stille spørsmålet om hva som vil gange landet dersom en alvorlig situasjon skulle oppstå. Å motivere befolkningen slik at viljen til beredskap øker er en viktig del av jobben. For øyeblikket er ikke kriseforståelsen i befolkningen i samsvarer med de scenarioene som skildres i rapporter fra norsk etterretning eller i kommisjonene som har sett på tilstanden til norsk beredskap.

Et pliktår er selvsagt inngripende, men vårt trygge samfunn kan ikke opprettholdes uten at flere bidrar. Den urolige verdenssituasjonen er ikke noe vi utelukkende kan betale oss ut av. Vi er nå kommet til et punkt der samfunnets beredskap må vurderes på nytt og det må legges nye og helhetlige planer. I dette perspektivet er en form for militær- eller samfunnstjeneste for norsk ungdom et svært godt forslag som bør vurderes.