Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
I går meldte Vårt Land at regjeringens arbeid med et tredje juridisk kjønn er forsinket. Tidligere statsråd Anette Trettebergstuen fikk overlevert en solid utredning om sakskomplekset i juni 2023, rett før hun gikk av. Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) ser ikke ut til å ha noe hast, men peker på 2025 som året for neste steg i prosessen.
Selv ønsker ministeren å innføre kategorien i lovverket, mens Arbeiderpartiets offisielle politikk er å vurdere en tredje kjønnskategori. I Aps stortingsgruppe er meningene delte. Hurdalsplattformen nevner ikke saken.
Uansett om man er for eller mot opprettelsen av et tredje juridisk kjønn, er en godt utredet og forankret lov et gode
Mer motstand enn nødvendig
I 2016 fikk vi en lov som gav oss rett til å endre juridisk kjønn fra mann til kvinne eller omvendt uten medisinsk behandling eller diagnostisering. Prosessen er selvstyrt og rimelig enkel. Lovendringen møtte imidlertid sterke protester. Mange mente at loven ikke var godt nok utredet og at mulige konsekvenser ikke var regnet inn i balansen. Det har vært rapportert at studenter har endret juridisk kjønn for å komme inn på studier med kjønnskvotering. I tillegg har folk vært bekymret for om mennesker som på alle andre måter enn juridisk er menn dermed kan sone i kvinnefengsel og om jenter er trygge i kvinnegarderoben.
Det er lite grunn til å bli alarmistisk. Slike situasjoner er det mulig å finne gode, praktiske løsninger for. Men poenget til kritikerne står seg: Dette er ting som lovgiverne må tenke gjennom og klargjøre før en lov blir vedtatt. Hvis ikke møter loven mer motstand enn nødvendig, får en dårligere demokratisk forankring. Dermed blir den lettere å reversere hvis stortingsflertallet skifter. Ustabilt lovverk er ingen tjent med.
Lovfølelsen
Uansett om man er for eller mot opprettelsen av et tredje juridisk kjønn, er en godt utredet og forankret lov et gode. Det er ingen hast, saken er ikke akutt, det er tid til å forankre alle sider av saken bredest mulig blant høringsinstansene og på Stortinget.
Det er av avgjørende betydning at lover i Norge er rimelig avstemt med hva som er den generelle lovfølelsen i befolkningen. Jo mer tid som går i behandlingen av saken om et tredje juridisk kjønn, desto mer sannsynlig er det at folkeholdninger og lov kommer i overensstemmelse med hverandre.